God grunn til å vente videre renteoppgang i tiden som kommer

Børsene trakk ned i Europa i går. Stoxx 600 endte ned 0,2 prosent. I USA ble det grønne tall. S&P 500 steg med 0,4 prosent, mens Nasdaq nøyde seg med 0,1 prosent. Oppgangen i lange renter fortsetter. Renta på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid har trukket opp ytterligere seks basispunkter det siste døgnet, til 2,66 prosent. Tilsvarende tyske og norske renter steg 2-3 basispunkter i går, til henholdsvis 0,68 og 2,76 prosent. Dollarstyrkingen fortsetter. EURUSD noteres til 1,08, 0,5 prosent lavere enn i går morges. EURNOK har falt fire øre, til 9,57.

Det er god grunn til å vente videre renteoppgang i tiden som kommer. Gårsdagens tall for antall nye søkere til ledighetstrygd i USA viste et bratt fall forrige uke. Nivået, 166 000, er det laveste siden 1968. Etterspørselen etter arbeidskraft er mye høyere enn tilbudet, noe som sammen med skyhøy inflasjon bidrar til å presse lønnsveksten kraftig opp.

Federal Reserve har innsett at de har feilvurdert størrelsen på og varigheten av inflasjonstrykket i økonomien, og dermed kommet altfor sent i gang med den pengepolitiske innstramningen. Nå ser sentralbanken alvorlig på situasjonen, og vil bruke virkemidlene som trengs for å gjenopprette prisstabilitet. For å få til det må etterspørselen kjøles ned, gjennom oppgang i både korte og lange renter. Vi ser for oss at både styringsrenta og tiårsrenta i USA ligger på 3,50 prosent om et års tid. I en tale i går sa James Bullard, medlem i rentekomiteen og sjef for St.Louis Fed, at beregninger tyder på at styringsrenta er 3 prosentpoeng for lav i øyeblikket, noe som tilsier at Fed er «behind the curve». Markedene priser inn at toppen på Feds styringsrenteintervall, som i øyeblikket er på 0,50 prosent, i løpet av det neste halve året skal stige til 2,25 prosent. Deretter prises det inn en videre renteoppgang til en topp på rundt 3,25 prosent om ett års tid. For en måned siden priset markedet inn en rentetopp som var ett prosentpoeng lavere.

ECB, som skal i ilden torsdag neste uke, har vesentlig mindre hastverk. Selv om inflasjonen er på rekordhøye 7,5 prosent, samtidig som arbeidsledigheten er lav, er det ennå ikke noen tegn til lønns- og prisspiraler. Ukraina-krigen vil dessuten tynge den økonomiske veksten, i alle fall på kort sikt, gjennom høyere kostnader og kanskje også mer forsiktig pengebruk hos både husholdninger og bedrifter. Et ferskt eksempel er at partene i den tyske kjemiske og farmasøytiske industrien denne uken valgte å utsette de kollektive lønnsforhandlingene til oktober. Årsaken er den usikre situasjonen i kjølvannet av krigen, som ifølge arbeidstakerorganisasjonen vil bidra til store utfordringer for industrien i flere år framover.

ECB vil likevel neppe la innskuddsrenta bli liggende på rekordlave -0,50 prosent. Gårsdagens referat fra ECBs rentemøte i mars ga et klart inntrykk av at flertallet i renterådet ikke tør å risikere å havne i samme situasjon som Fed. Det ble argumentert for at ECB ikke lenger «har råd til» å se gjennom en periode med høy prisvekst, selv om sistnevnte skyldes negative forhold på tilbudssiden. Jo lengre inflasjonen holder seg høy, jo mer sannsynlig er det nemlig at lønnsveksten skyter fart etter hvert, særlig i fravær av pengepolitisk innstramning. Rett skal være rett: Duene i renterådet frykter på sin side resesjon og påfølgende lav prisvekst, og maner til å være forsiktig med innstramning. Duene virker likevel å være i mindretall. I tråd med sentralbankens guiding i mars venter vi, og konsensus, at verdipapirkjøpene avsluttes ved utgangen av juni. Vår prognose er at første renteheving kommer i desember. Innholdet i gårsdagens referat gir isolert sett støtte til markedsprisingen, som indikerer rentehopp både i september og desember.

Om kort tid får vi tall for utviklingen i norsk økonomi i februar. Vi venter en oppgang i fastlands-BNP på 0,5 prosent m/m, etter et omikron-relatert fall på 0,9 prosent i januar. Norges Bank anslår en oppgang på 0,8 prosent m/m, mens konsensusestimatet ligger på 1 prosent m/m. Vi kan også merke oss at inflasjonstall fra Norge blir publisert tidlig mandag morgen. Vi anslår at inflasjonen kan ha hoppet til 5,4 prosent å/å i mars, 0,5 prosentpoeng høyere enn Norges Banks anslag. Det er i så fall det høyeste nivået siden 1988. Kjerneinflasjonen, som utelater energiprisene, tror vi derimot at vil vise en økning på beskjedne 0,2 prosentpoeng, til 2,3 prosent å/å.