God start på mars i markedene

Det var en god start på mars måned i flere markeder. I USA steg S&P 500 med 2,4 prosent fra fredag, mens NASDAQ var opp med mer enn 3 prosent. Oppgangen ser imidlertid ut til å være kortvarig. I alle fall har det vært nedgang på de asiatiske børsene i dag. Japanske Nikkei 225 er ned med 0,9 prosent og Hang Seng-indeksen i Hongkong er ned med 1,1 prosent. Futuresprisene på S&P 500 peker også litt ned. 

I oljemarkedet har prisen på Brent falt med om lag 2½ USD/fat siden i går morges. Pussig nok styrket kronen seg mot euro gjennom gårsdagen til tross for oljeprisfallet. Kronen er 0,7 prosent sterkere mot euro og 0,2 prosent sterkere mot dollar siden i går morges.

I rentemarkedet falt tiårs amerikanske statsrenter med at par-tre punkter i den amerikanske sesjonen. Denne renten er imidlertid litt opp siden i går morges. Den amerikanske tiårsrenten hadde en foreløpig topp på torsdag i forrige uke, men har kommet tydelig ned etter det. Også europeiske renter trakk ned i går. Tiårs tysk statsrente falt med nesten fire basispunkter gjennom dagen i går. 

Fallet må ses i lys av oppgangen i lange renter den senere tiden. ECB er nok ikke helt fornøyd med den oppgangen i lange renter som har funnet sted, noe flere representanter for ECB har uttrykt. Den franske sentralbanksjefen og medlem i ECBs råd uttrykte i går misnøye med utviklingen i lange renter og uttalte i går at ECB bør bruke fleksibiliteten den har til å motvirke oppgangen. François Villeroy de Galhau regnes som en av tungvekterne og han uttalelser antas av mange å være en av årsakene til gårsdagens rentenedgang. Det kom også nyheter om at ECB i forrige uke hadde redusert verdipapirkjøpene noe. Dersom kjøpene tar seg opp igjen denne uken er det grunn til å vente at lange renter vil stabiliseres eller trekke litt ned.

Norsk detaljomsetning falt reelt sett med 0,1 prosent fra desember i fjor til januar i år. Nedgangen kom etter et fall på hele 5,7 prosent i desember og innebærer en svak start på forbruket i år. Samtidig er det viktig å huske på at detaljomsetningen er 8,2 prosent høyere enn ett år tidligere. I fjor vår og tidlig sommer steg omsetningen markert samtidig som tjenesteforbruket var lavt. Nå kan det se ut til at detaljomsetningen er på vei ned, men det er svært store variasjoner fra måned til måned. 

Varekonsumindeksen, som også omfatter kjøp av elektrisitet, biler mm falt med 1,3 prosent m/m i januar etter en nedgang på 1,6 prosent måneden før. Den kalde januarmåneden førte til en oppgang i forbruket av elektrisitet og brensel på hele 14,1 prosent fra måneden før, justert for normale sesongsvingninger. På den annen side var det en markert nedgang i omsetningen av biler, etter at denne hadde steget mye i desember. Det var også en markert nedgang for klesbutikkene i januar. SSB påpeker at en viktig faktor bak nedgangen i enkelte bransjer kan ha vært nedstenging av butikker i Oslo-regionen. Det kan tilsi at omsetningen får seg en ny knekk i starten av mars etter søndagens innstramminger i Oslo og utsikter til innstramminger i nabokommuner.

Industrien ser derimot ikke ut til å ha vært særlig preget av den siste tids smitteverntiltak. I alle fall steg DNB PMI med 3,6 poeng til 56,1. Det er det høyeste nivået på indeksen på over to år. Det var en bred oppgang med vesentlige bidrag fra de viktige underkomponentene nye ordre, produksjon og sysselsetting. Dermed har den norske PMI-indeksen nærmet seg nivået vi har sett i mange andre land, men ligger fortsatt litt lavere I eurosonen ble februarindeksen fastsatt til 57,9, opp med 0,2 poeng fra de foreløpige tallene. I Storbritannia endte PMI-indeksen på 55,1, også den opp med 0,2 fra den første rapporteringen. I USA steg ISM-indeksen til 60,8 og i Sverige ble PMI 61,6 i februar. Sistnevnte var riktignok litt lavere enn i januar.

Feds Lael Brainard snakket i går om hvordan den finansielle stabiliteten var truet i mars i fjor og hvordan Fed håndterte den krevende situasjonen i markedene. Selv om koronakrisen var en hendelse med svært lav sannsynlighet, var det andre gang på 12 år at sentrale deler av finansmarkedene var blitt rystet. Han pekte på at mange risikomomenter fortsatt er til stede og trakk særlig fram den høye gjelden til ikke-finansielle bedrifter. Det trengs nye fornuftige reformer for å dempe denne risikoen avsluttet han. I dag skal han snakke om økonomiske utsikter og pengepolitikk. Markedene er nok særlig opptatt av om hva han vil si om inflasjonsutsikter og Feds tåleevne for høyere inflasjon.