God stemning, men svake nøkkeltall

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Oddmund Berg: 

Både Hang Seng (+1.87%) og CSI300 (+0.78%) er i skrivende stund opp. Kinesiske myndigheter forsvarte i går lovforslaget om strammere regler i Hongkong, og kommuniserte at strengere kontroll vil kunne forbedre forretningsmessige forhold. Det har vært små bevegelser i oljepris og NOK det siste døgnet. UK og USA var dessuten stengt i går.

Under kontroll i Japan

Japan gikk ut av en 7 uker lang nasjonal krise, etter at landets statsminister Shinzo Abe opphørte unntakstilstanden denne mandag. I motsetning til Kina, USA og de fleste europeiske land, har Japan ikke hatt en tvunget nedstengning av samfunnet. Den japanske modellen har vært å oppfordre folket til å praktisere sosial distansering, men på frivillig basis.

Nå virker smitten igjen å være under kontroll, og landets økonomi er klar for gjenåpning, gradvis og kontrollert, på samme måte som de fleste andre steder. Nyhetene om åpning er tatt godt imot på landets børser, og Topix (+1.94%) og Nikkei225 (+2.52%) har steget så langt tirsdag.

Verre i Sverige

Et annet land som ikke har fulgt strømmen hva gjelder nedstengning, er Sverige. I går fikk vi ny informasjon som forteller oss at økonomien likevel er rammet. Ledigheten har steget til 7,9 prosent, opp fra 6,7 i mars. Selv om de svenske ledighetstallene har svingt mye fra måned til måned, ser vi nå en klar tendens til at ledigheten er på vei opp. Sysselsettingsveksten understøtter bildet av et svakere arbeidsmarked, med andre måned på rad med fall.
 
I tillegg til at ledighetstallene var svake, viste Riksbanken sin spørreundersøkelse at mange svenske selskaper sliter. Overskriften «Hela samhället har ju pausat», forteller sitt. Sveriges økonomi er eksportrettet og rammes derfor av at aktiviteten hos deres handelspartnere har stoppet opp, i tillegg til at publikum opptrer mer forsiktig.

Ifølge undersøkelsen tror 3 av 4 at det vil ta mer enn ni måneder før økonomien er på fote igjen, med stor variasjon mellom forskjellige sektorer. Den nedslående lesingen kan være en forsmak på de svenske BNP-tallene for første kvartal på fredag.

Optimisme i Tyskland 

Fra Tyskland fikk vi i går bekreftet at BNP falt 2,2 prosent i første kvartal. Av underkomponentene kan det fremheves at konsumet falt med hele 3,2 prosent. I tillegg ble den månedlige tyske konjunkturspørreundersøkelsen fra Ifo publisert, og viste en liten forbedring fra den laveste målingen i indeksens historie i april. Bedriftene rapporterte at nåsituasjonen var marginalt verre enn i april, men samtidig har forventningene til de kommende månedene steget kraftig (fra 69.4 i april til 80.1 i mai). Den kraftige forbedringen i forventningene fremover knyttes til gjenåpning. 

Et par lyspunkter

At flere nøkkeltall kan se ut til å ha nådd bunnen tyder også vår MakroScore fra fredag 22. mai på. Selv om scoren befinner seg på et svært lavt nivå, og mange nøkkeltall fortsatt kan ventes å skulle bli verre, var det et par lyspunkter denne gangen.

Fra Kina kan vi se tegn til bedring i etterspørsel, boligmarked og industriproduksjon. For Norge var scoren uendret, men underliggende dette så vi en bedring i arbeidsmarkedstallene som kansellerte forverringen i eksport. Boligmarkedet peker seg ut som den delen av økonomien som har stått seg best så langt denne våren. Lave renter og stimulansepakker som bidrar til å sikre husholdningenes inntekt, i samspill med fleksibilitet for å gjennomføre visninger og transaksjoner, har trolig bidratt til dette.

Hvem får rett?

Til slutt er det, som kollega Knut Magnussen påpeker i notatet, verdt å merke seg gapet som har oppstått mellom den globale aksjeindeksen MSCI og vår MakroScore. Disse fulgte hverandre godt tidligere, men aksjeindeksen har hentet seg inn raskt etter fallet tidligere i vår. Det kan ta mer tid før nedturen viser seg i makrotallene fordi slik statistikk tar lengre tid å produsere, og dermed blir det et tidsetterslep i disse. I tillegg måler makrotall i større grad hva som har hendt, mens prisingen i aksjemarkedet er fremtidsrettet.

Det er dog mange som forventer at makrotallene vil være dårlige en stund fremover og dermed oppstår spørsmålet om hvem som får rett. Har aksjemarkedene allerede lagt til grunn at vi vil få en rask bedring også i makrotallene fremover (og korrigerer ned dersom dette ikke skjer) eller skal selskaper prises høyere som følge av lavere renter og kraftig stimulans fra myndighetenes side?

Det gjenstår å se, men utviklingen blir spennende å følge fremover.