God underliggende vekst i norsk økonomi

Norsk BNP viser vekst nær trend, se detaljer her. Svakere nettoeksport trakk litt ned, men innenlandsk etterspørsel holdt seg sterk. Høy reallønnsvekst løfter forbruket, og god lønnsomhet i industrien støtter investeringene. Med lønnsvekst rundt 5 % i 2025 peker bildet mot fortsatt høyt lønnspress inn i årets oppgjør. Økonomien tåler dagens rentenivå godt, og vi holder fast ved ett rentekutt i juni til 3,75 %, etterfulgt av en pause. Men det er avhengig av inflasjonstallene som slippes om litt. Vi venter at kjerneinflasjonen (KPI-JAE) holder seg relativt høy, med 3,1 % å/å, mot Norges Banks anslag på 2,9 %, se full forhåndsomtale her. Krona har styrket seg en øre til mot euro, med EURNOK under 11,427.

Gilts var preget av politisk støy. Politisk uro rundt statsminister Keir Starmer, knyttet til Epstein-saken og utnevnelsen av Mandelson, sendte 10-årsrenten i Storbritannia opp mot 4,6 % tidligere i går. Støtte til Starmer fra sentrale Labour-profiler roet markedene utover dagen, men investorene priser fortsatt inn økt risiko. Det har gitt høyere gilts-renter relativt til Bunds og en svakere pund, drevet av frykt for mer gjeldsfinansiert ekspansiv finanspolitikk ved et lederskifte.

Japanske lange renter stiger videre etter at Takaichi sikret majoritet. Med mer gjeldsfinansiert ekspansiv finanspolitikk i vente, fortsetter oppgangen for børsene i Japan.

Kina ber banker dempe Treasury-eksponering. Kinesiske myndigheter har ifølge Bloomberg bedt kommersielle banker redusere eksponeringen mot amerikanske statsobligasjoner. Begrunnelsen er konsentrasjonsrisiko og økt markedsvolatilitet. Anbefalingen gjelder banker, ikke sentralbankens valutareserver. Det kan ses som nok et steg i en lengre trend der Kina gradvis har redusert sine Treasury-beholdninger siden 2011, noe vi skrev om forrige uke. Renminbien styrket seg videre gjennom dagen som følge av dette, og den brede dollar indeksen DXY svekket seg videre. EURUSD er igjen over 1,19.

Offisielt har kinesiske banker om lag USD 298 mrd. i dollar-denominerte aktiva, men det er uklart hvor stor andel som er plassert i statsobligasjoner. Selv i et ytterpunkt der hele beløpet var investert i Treasuries, ville dette utgjøre under 1 prosent av et utestående volum på nær USD 30tn i omsettelige statsobligasjoner. I tillegg er betydelige beholdninger registrert via depotbanker i bl.a. Luxembourg, Belgia og Storbritannia. De direkte markedsvirkningene for Treasury-markedet vurderes derfor som begrensede, selv om det kan forsterke inntrykket av at Kina søker å redusere eksponeringen mot lange løpetider.

Samtidig er «Sell America» foreløpig mer slagord enn realitet. Til tross for betydelig politisk uro fortsatte kapitalstrømmene inn i amerikanske aktiva i 2025, mye via porteføljeinvesteringer.

Etter «Liberation Day» har Trump også løftet direkteinvesteringene i USA. EU, Japan og Sør-Korea har som del av handelsavtaler forpliktet seg til investeringer på henholdsvis USD 600 mrd., 550 mrd. og 350 mrd. I praksis innebærer dette en tydelig utvidelse av amerikansk industripolitikk, finansiert av USAs allierte. Samlet anslår Peterson Institute investeringsløfter på over USD 5tn, men finansiering, prosjektvalg og realøkonomiske effekter er fortsatt usikre.

Utviklingen bidrar samtidig til tettere samarbeid mellom økonomier som EU og India. De kortsiktige makroeffektene av det som omtales som «the mother of all deals» er trolig begrensede, men de strategiske signalene er betydelige (les mer om EU–India-avtalen her).