Godt nytt for norsk økonomi

Det kan virke som om norsk økonomi har gått inn for en svært myk landing. Etter at norsk økonomi har vært gjennom en periode med tilnærmet stagnasjon, virker farten igjen å tilta forsiktig. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder i hvert fall om at veksten i andre kvartal ligger an til å bli bedre enn man så for seg for tre måneder siden, og venter at farten tiltar ytterligere i tredje kvartal. Selv om det fortsatt er store forskjeller mellom sektorer, med oljeleverandørene i tet, så har nedturen i bygg og anlegg vært mindre enn ventet og utsiktene er mindre negative enn tidligere. Andelen bedrifter som melder om full kapasitetsutnytting øker, selv om andelen er marginalt lavere enn sitt historiske snitt. Selv om ledigheten har steget forsiktig den siste tiden, er det flere bedrifter som melder om vanskeligheter med å skaffe arbeidskraft, og det er særlig ingeniører, IT-kompetanse og folk med fagbrev det er vanskelig å få tak på. Med forventninger om økt aktivitet, er det dessuten flere som planlegger å øke sysselsettingen fremover. Rapporten må sies å være godt nytt for norsk økonomi, etter en periode med stagnasjon, virker økonomien å ta sats på nytt.

Samtidig ser vi ytterligere tegn på seiglivet innenlandsk inflasjon. Bedriftene bekrefter nemlig det vi har sett tegn til i både lønnsoppgjøret, Norges Banks forventningsundersøkelse og inflasjonstallene, nemlig at den siste fasen i inflasjonsbekjempelsen kan bli vanskelig (som også Kjersti skriver om i denne kommentaren i Dagens Næringsliv i går). Bedriftene har oppjustert forventningene til lønnsvekst med 0,3 prosentpoeng for både i år og neste år, til hhv. 5,2 prosent og 4,3 prosent. Det er godt i tråd med våre prognoser, men litt høyere enn Norges Bank la til grunn for i år i den pengepolitiske rapporten i mars (4,9 prosent). Selv om inntjeningen i noen bedrifter er svak, melder flere at det er vanskelig å holde lønnsveksten lavere enn rammen i lønnsoppgjøret. Dessuten er konkurransen om arbeidskraften stor innenfor enkelte yrker. Dermed er bedriftene bekymret for at lønnsveksten vil bidra til å holde inflasjonen oppe fremover, en vurdering vi så absolutt deler. Rapporten peker dermed mot at styringsrenten holdes høy noe lengre, men vi mener fortsatt det er rimelig å vente første rentekutt i desember i år. 

Produsentprisene i USA peker mot lav PCE-inflasjon. Tallene for mai viste nemlig at produsentprisene falt 0,2 prosent fra april til mai, mens kjerne-produsentprisene var uendret. Sett sammen med KPI-tallene fra tidligere i uken, peker det mot lav vekst i PCE-inflasjonen (som er Feds foretrukne inflasjonsmål) når disse publiseres i slutten av juni. Tallene bidro til et nytt rentefall i USD-renter, og reverserte oppgangen etter Feds rentemøte i går. Markedet priser dermed igjen to rentekutt fra Fed og 2 års USD swaprenter er tilbake under 4,55 prosent. NOK- og SEK-renter måtte først og fremst ta igjen bevegelsen etter Fed, og endte derimot med en forsiktig renteoppgang. 

En helt annen inflasjonsutvikling i Sverige. Vi tror inflasjonstallene for mai vil vise at kjerneinflasjonen målt ved KPI-XE faller fra 2,9 prosent å/å i april til 2,6 prosent å/å. Dermed virker inflasjonen å være på god vei mot å nå inflasjonsmålet på 2 prosent allerede på sensommeren i år, slik Riksbanken har lagt til grunn. Sentralbankens anslag baseres på en forventning om en noe sterkere svensk krone fremover (kronen har så langt i år vært litt svakere enn lagt til grunn, men er nå om lag 1 prosent sterkere enn antatt), bedriftenes forventninger, lavere råvarepriser og at lønnsveksten virker å være på vei ned. Utviklingen virker å tilsi at Riksbanken fortsetter å kutte, men og vi venter neste rentekutt i september.