Inflasjonsfall gir grunnlag for rentekutt

Britisk inflasjon avtok mer enn ventet i november. Samlet inflasjon falt fra 4,6 prosent i oktober til 3,9 prosent i november. Det var godt under konsensus-anslaget på 4,3 prosent. Minner om at inflasjonstoppen var 11 prosent for ett år siden. Nedgangen kom delvis fordi energiprisene falt markert og fordi matinflasjonen avtok. Også kjerneinflasjonen falt mye mer enn ventet i november, fra 5,7 til 5,1 prosent, og inflasjonen på tjenester bidro også noe, med et fall fra 6,6 til 6,3 prosent. Markedsrentene trakk markert ned etter tallene og pundet svekket seg. To-års britisk statsrente falt nesten 20 basispunkter til 4,1 prosent. Det prises nå inn nesten 50 prosent sannsynlighet for rentekutt allerede i mars, og markedet er overbevist om at det i hvert fall har kommet et kutt i mai. Det passer godt med vår prognose, der vi lenge har ventet første kutt i mai 2024. 

Inflasjonsfall gir grunnlag for rentekutt. Nedgangen i inflasjonen den siste tiden, både i USA, i eurosonen og nå i Storbritannia har vært sterkere enn ventet. I tillegg har nedgangen stort sett kommet uten at arbeidsmarkedene har svekket seg gjennom økende arbeidsledighet. Britisk og amerikansk ledighet har kun steget marginalt, mens den har vært stabil i eurosonen. Lønnsveksten har kommet noe ned i USA, men holder seg fortsatt høy i eurosonen og i Storbritannia. Det er først og fremst vareinflasjonen som har falt mye (godt hjulpet av lavere energipriser), mens tjenesteinflasjonen er høy. Lavere inflasjon tilsier at det ikke vil være behov for en kraftig innstrammende pengepolitikk fremover, men den fortsatt høye lønnsveksten tilsier at det kan bli en relativt gradvis og forsiktig rentenedgang fremover. Vi venter at første rentekutt i USA kommer i juni neste år, og at ECB drøyer til september med å sette ned renten.

Lavere inflasjon gir økt optimisme (eller mindre pessimisme). Amerikansk forbrukertillit (fra Conference Board) steg klart mer enn ventet i desember. Oppgangen skyldtes både en sterkere vurdering av nåsituasjonen, men også av fremtidsutsiktene. Det er nærliggende å knytte bedringen til nedgangen i inflasjon, ikke minst fordi bensinprisene har falt lenge og mye. Nedgangen i inflasjonen har fått Fed til å indikere flere rentekutt neste år, noe som normalt vil gagne husholdningene. Europeisk forbrukertillit krøp også litt oppover i desember, og utfallet var bedre enn ventet. Oppgangen var likevel liten (fra -16,9 til -15,1) og det kan jo skyldes at det ennå ikke har kommet signaler om rentekutt fra ECB ennå.

Lavere inflasjon også kan bremse behovet for lavere renter. For det første faller de lange rentene på forventninger og rentekutt fra sentralbankene. En slik nedgang er i seg selv stimulerende på den økonomiske aktiviteten. Det samme gjelder nedgang i kredittspreader, og oppgang i aksjemarkedene, som vi også har sett i det siste. For det andre bidrar lavere inflasjon til at realinntektene til husholdningene bedres. Det stimulerer til økt forbruk, noe som også er positivt for økonomiene.   

Aksjemarkedene i USA korrigerte litt ned igjen i går. Etter en sterk periode etter at Feds rentemøte forrige onsdag, falt i går både S&P500 og Nasdaq med 1,5 prosent. Dette er til tross for at tiårs statsrente trakk videre ned i går og nå handles på 3,87 prosent. I Europa gikk Stoxx600 opp med 0,2 prosent, og det er lett blanding på de asiatiske børsene i dag. Kronen har svekket seg litt det siste døgnet, med EURNOK opp fra 11,26 til 11,32. Brent handles opp mot 80 dollar fatet etter uroen i Rødehavet som kan indikere økt geopolitisk risiko i Midtøsten.