Gunstigere skattevilkår for rentefond

Hittil har norske rentefond, men ikke nødvendigvis rentefond satt opp utenfor Norge, måtte dele ut såkalte avkastningsandeler fordi du har måttet skatte av avkastningen i rentefondene årlig. Alternativt har rentefondene måtte betale skatten.

– En sentral side ved dette er å utforme skatteregler som både ivaretar fondenes behov, og samtidig er godt forankret i grunnprinsippene i skattesystemet, sier finansminister Jens Stoltenberg. 

Skatten skal selvsagt betales når du selger fondet, men i mellomtiden kan du få avkastning på den utsatte skatten helt fram til du trenger pengene.

– Dette er viktig av flere årsaker, blant annet for at norske rentefond skal være konkurransedyktige mot rentefond satt opp i utlandet. Det viktigste for deg er riktignok at det blir en vesentlig bedre opplevelse av å spare i rentefond framover, sier konserndirektør Håkon Hansen.

– Kundene slipper å betale skatt hvert år og får mer igjen for pengene sine over tid når skatten først betales ved realisering av fondsandelene, sier han videre.

Fra før har rentefond en rente som er direkte lenket opp mot avkastningsmulighetene i rentemarkedene. Du finner rentefond i flere ulike risikoklasser, fra likviditetsfond som har noe høyere risiko enn sparekonto, til høyrentefond som begynner å nærme seg aksjefond i svingningene.

De viktigste forslagene er: 

• Aksjeinntekt, renteinntekt og inntekt fra finansielle instrumenter fritas for ordinær beskatning i fondet. 
• Fondet skal ha en egen sjablongbeskatning av mottatt utbytte, etter mønster av treprosentregelen i fritaksmetoden. Satsen skal imidlertid ikke være 3 prosent, men 1 prosent. 
• Øvrig beskatning skal skje hos andelseierne i fondet. Det foreslås ikke endringer i måten andelseierne skattlegges på. 
• Anvendelsesområdet for bestemmelsene presiseres. Særreglene for skattlegging av selve fondet skal gjelde for UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond etablert i andre EØS-land som tilsvarer norske nasjonale fond. 
• For fondskonto foreslås en endring i reglene for beregning av aksjeandel og virkeområdet for fritaksmetoden, for å stenge for uheldige tilpasninger når selskap investerer i fondskonto. 
• Til sammen gir endringene årlig skattelettelse på anslagsvis 570 millioner kroner. 

Endringene foreslås å få virkning fra og med inntektsåret 2026.    

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.