Håpet om V-formen svinner hen

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde:

Europeiske børser falt fra start og endte dagen i minus, mens de amerikanske børsene, som også startet dagen med å falle, hentet seg inn igjen og endte dagen i pluss. Igjen var det teknologiselskapene som steg mest, og Nasdaq-indeksen endte dagen opp 0,4 prosent, S&P500 steg til sammen 0,3 prosent, og Stoxx600 i Europa falt 1 prosent. Asiatiske børser følger som vanlig i fotsporene til de amerikanske i dag, og stiger fra morgenen av. 

Det motsatte av en trygg havn

Den volatile utviklingen, det vil si at børsene svinger fram og tilbake fra dag til dag, er i seg selv et uttrykk for at usikkerheten blant investorene har økt, og at stemningen i markedet ikke lenger er preget av den samme optimismen som i vår og sommer. Dette ser vi og rekkverket i andre markeder, der for eksempel dollaren, om blir sett på som en trygg havn i globale finansmarkeder, fortsatte å styrke seg i går, og den norske krona, som blir sett på som det motsatte av en trygg havn i globale finansmarkeder, fortsatte å svekke seg. Rentene på statsobligasjoner i USA og Tyskland tikket også videre nedover i går, i et tydelig tegn på at børsoppgangen i USA vanskelig kan knyttes til økt optimisme av noe slag, men heller en liten gjeninnhenting etter fallene onsdag.

Presidentvalget er en stor usikkerhetsfaktor

Som nevnt i gårsdagens rapport utgjør presidentvalget en stor usikkerhetsfaktor, og det er ikke unaturlig at investorer tar profitt og ikke ønsker å sitte like eksponert mot risikable aktiva gjennom det. En annen forklaring på hvorfor stemningen i markedet nå har begynt å avta er de stadig tydeligere tegnene på at vi så absolutt ikke befinner oss i en såkalt V-formet økonomisk gjeninnhenting. Det var blant mange et drivende narrativ gjennom sommeren, det vil si en historie som gjorde at mange nok ble ekstra positive til aksjemarkedet. Den første gjeninnhentingen i økonomisk aktivitet kunne riktignok se ut som en V, det vil si at aktiviteten steg mye, raskt, etter de kraftige fallene i mars og april. Nå har imidlertid utviklingen dabbet litt av; aktiviteten fortsetter ikke å hente seg inn igjen i samme fart, og V-en blir ikke fullendt.

Gårsdagens tall var skuffende

Et tydelig tegn på det er for eksempel utviklingen i det amerikanske arbeidsmarkedet. Mens antall nye søkere til ledighetstrygd steg kraftig i våres, til så mye som 7 millioner i uka på det verste i mars, kom antallet raskt ned i 1 til 2 millioner i juni. Siden da har imidlertid bedringen vært beskjeden, og i det siste flatet helt ut. Gårsdagens tall var skuffende, og viste at antall nye søkere steg igjen forrige uke, til 870 tusen. Med store deler av økonomien i knestående, som følge av vedvarende nedstengninger og høy usikkerhet, er det ikke rart at arbeidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå. Det i seg selv er noe som bremser en videre bedring i økonomien.

Oppløftende signaler fra Representantenes hus

Alt i alt er det liten tvil om at det er behov for mer støtte fra myndighetene for å for å holde liv i gjeninnhentingen, og mens håp om en ny støttepakke i USA har blitt redusert de siste dagene, kom det noen oppløftende signaler i går. Leder for demokratene i Representantenes hus, Nancy Pelosi, sa at hun var villig til å gå til forhandlingsbordet med republikanerne igjen neste uke, men stadig med forslag til en pakke som er langt større enn det republikanerne har sagt at de vil godta.

Svakeste krone siden mai

Her hjemme svekket som nevnt krona seg videre i går, og EURNOK endte dagen på 11.16; det høyeste, det vil si svakeste, nivået siden mai. Som følge av bevegelsene i det siste, og at vi mener markedssentimentet ligger an til å forbli litt svakere utover høsten, har vi endret tremånedersprognosene våre for krona, og tror nå på en svakere krone enn vi gjorde tidligere. For mer om hvorfor og hvordan prognosene er endret, se valutatrateg Magne Østnors oppdatering her.

Et litt "duete" signal

Norges Bank hadde rentemøte på onsdag, og pressekonferanse i går, og om noe bidro signalene derfra til den videre kronesvekkelsen i går. Renta ble holdt uendret på 0,0 % og rentebanen signaliserer fortsatt at første renteheving kommer i tredje kvartal 2022, som ventet. Sentralbanken sa at de trengte å se klare tegn til at økonomien var på vei til å normalisere seg før de ville vurdere å heve renta. Det, i tillegg til at de senket rentebanen lenger ut i tid, og nå signaliserer mindre enn 50 % sannsynlighet for tre rentehevinger innen utgangen av 2023, er om noe et litt "duete" signal i forhold til tidligere. For mer detaljer om møtet og den pengepolitiske rapporten, se Kyrre Aamdals kommentar her.