DNB Markets morgenrapport 14. februar:
Amerikansk inflasjon for januar ventes å avta en del fra desember.
Aksjemarkedene tok i går sats på forhåpninger om at dagens inflasjonstall i USA blir gode. I Europa steg Stoxx600 med 0,9 prosent, mens oppgangen for S&P500 og Dow i USA ble 1,1 prosent. Nok en gang steg teknologitunge Nasdaq enda med enn de andre indeksene og klokket inn en oppgang på 1,5 prosent. Så langt i år har Nasdaq steget 13,6 prosent. Lavere inflasjon vil kunne senke renteforventningene, noe som løfter utsiktene for aksjemarkedene. Gårsdagens aksjeopptur kom likevel på tross av at rentemarkedene forrige uke tok innover seg at Fed ser ut til å styre inn mot en noe høyere rentetopp. Reprisingen kom etter sterke nøkkeltall i USA og markedet priser nå inn 2–3 rentehevinger à 25bp og en rentetopp godt i overkant av 5 prosent. Den amerikanske tiåringen har kommet opp i rundt 3,7 prosent etter å ha vært nede i under 3,4 prosent tidlig i februar.
Amerikansk inflasjon for januar ventes å avta en del fra desember. Det anslås at KPI vil øke med 0,5 prosent (sesongjustert) fra desember til januar, og at kjerne-KPI vil stige med 0,4 prosent. Dette er mindre enn i samme måned i fjor, og årstakten ventes derfor å avta (en såkalt baseeffekt). For samlet KPI ventes en nedgang fra 6,5 prosent til 6,2 prosent, og for kjerneinflasjonen fra 5,7 til 5,5 prosent. Aller viktigst er nok likevel tjenesteinflasjonen utenom husleie. Fed sjef Powell har gjentatte ganger påpekt at denne delen av inflasjonen, som påvirkes mye av lønnsveksten, må ned for at Fed skal bli overbevist om at kampen mot inflasjonen er vunnet. I desember økte tjenesteinflasjonen utenom husleie med 0,4 prosent på månedsbasis, og med 7,4 prosent på årsbasis. En månedsvekst under 0,4 prosent vil antakelig bli oppfatte som positivt.
Stemningen blant norske forbrukere holder seg på den klart pessimistiske siden i begynnelsen av 2023. Den sesongjusterte trendindikatoren publisert av Kantar viste kun en helt marginal oppgang fra -36,8 i fjerde kvartal til -36,5 i første kvartal. Ujustert var det en noe større oppgang på knappe 5 poeng. Denne bedringen skyldes et noe mer positivt syn på landets økonomi, og at mange anser det som en noe bedre timing å kjøpe større forbruksgoder. På den annen side var vurderingene av egen økonomi uendret. Det siste skyldes nok kombinasjonen av fortsatt høy inflasjon og renteoppgang.
I dag publiseres norsk BNP for desember og fjerde kvartal. Anslaget vårt for veksten i Fastlands-BNP for fjerde kvartal er 0,8 prosent, mens vi tror at oppgangen i desember var 0,1 prosent. Om dette slår til, vil oppgangen fra 2021 til 2022 havne på 3,8 prosent, etter en vekst på 4,1 prosent året før. Norges Bank venter en nedgang i Fastlands-BNP på 0,4 prosent i desember, men underestimerte aktiviteten både i november og i desember.
Kronen ser ut til å ha stabilisert seg noe etter en viss innhenting mot slutten av forrige uke. På det høyeste ble EURNOK omsatt opp mot 11,15 midt i forrige uke, mens kursen nå har kommet ned i rundt 10,84. Kronen kan ha fått litt drahjelp fra oppgangen i råoljeprisen (brent) om i går avsluttet dagen på 85,5 dollar fatet.
EU-kommisjonen tror (som oss) at EU vil unnslippe resesjon i år. Anslag publisert i går viser en oppgang på 0,8 prosent for EU og på 0,9 prosent for eurosonen i år. Prognosene er løftet hhv. 0,5 og 0,6 prosentpoeng fra i fjor høst og innebærer at begge områder unngår en såkalt teknisk resesjon, dvs. to kvartaler med fall i BNP i år. For neste år er prognosene uendret på rundt 1,5 prosent. For eurosonen ventes inflasjonen å avta fra 8,4 prosent i fjor, til 5,6 prosent i år og 2,5 prosent neste år. Risikoen rundt anslagene er mer balansert, både når det gjelder gassprisene og når det gjelder kinesisk gjenåpning, som både kan gi høyere vekst, men også høyere inflasjon.
I Storbritannia kommer i dag flere sentrale tall for arbeidsmarkedet. De er spesielt viktige fordi Bank of England vil kunne komme til å heve renten mer (enn til dagens nivå på 4 prosent) dersom sysselsetting og lønnsvekst ikke roer seg ned som forventet. Lønnsveksten kom helt opp i 6,4 prosent i november, men ventes å avta til 6,2 prosent i desember. Utenom bonus anslås imidlertid lønnsveksten å øke til 6,5 prosent. Arbeidsledigheten ventes å bli liggende uendret på 3,7 prosent i desember. Bank of England tror at den vil øke forsiktig til 3,8 prosent i første kvartal i år.
Risikoviljen steg noe i det amerikanske aksjemarkedet i går i forkant av dagens KPI-tall og i kombinasjon med begrensede selskapsnyheter, små endringer i rentene og en stø oljepris var dette tilstrekkelig å skyve markedet oppover. Dow og S&P500 trakk opp med 1.1 %, mens Nasdaq ved stengetid var opp med 1.5 %. VIX-indeksen falt med 0.9 % til 20.3 punkter og volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 90-95% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I Asia ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene på 3.70 %, mens futures på S&P500 samtidig peker mot en vending ned 0.1 % i USA ved åpning senere i ettermiddag.
Retningen i aksjemarkedene ser det neste døgnet ut til å kunne bli definert av om, og i tilfelle i hvor grad, KPI-tallene for januar kan bekrefte at den amerikanske inflasjonen er på vei nedover. I forkant er det ventet at den samlede prisveksten vil være ned fra 6.5 % i desember til 6.2 % i januar. Videre er det ventet at prisveksten utenom mat og energi i samme periode vil være ned fra 5.7 % til 5.5 %. Fasiten får vi kl. 14.30 norsk tid. Avventende investorer i de asiatiske markedene har så langt i dag sendt den japanske Nikkei-indeksen opp med 0.6 % etter utnevnelsen av ny sentralbanksjef, mens de viktigste kinesiske indeksene samtidig har snudd ned igjen med inntil 0.4 % etter en noe mer positiv start på uken i går. Før åpning i de europeiske markedene i dag får vi i tillegg oppdaterte tall for BNP-veksten i Norge, og noe senere i formiddag tilsvarende tall for EU. Mens den norske BNP-veksten gjennom Q4 er ventet å ligge på 0.8 % er veksten i eurosonen ventet å ha vært på 1.9 % år/år.
Mens aktørene i oljemarkedet avventer hva dagens amerikanske KPI-tall vil implisere for renteutsiktene og resesjonsrisikoen fremover avventer de også de månedlige markedsvurderingene fra OPEC og IEA. I mellomtiden er Brent siden stengetid i det norske markedet i går opp med USD 0.22 pr. fat og ligger i morgentimene på USD 86.05 pr. fat. WTI er samtidig ned med USD 0.08 pr. fat og ligger i øyeblikket på USD 79.15 pr. fat. I første omgang ser prisene dermed ut til å holde seg på tross av meldinger om at amerikanske myndigheter vurderer ytterligere salg fra de strategiske reservene.
Norsk Hydro er blant selskapene som legger fram Q4-tall i dag. I denne forbindelse estimerer vi i likhet med konsensus en omsetning for kvartalet på NOK 46 MRD, men ligger med en ventet EBITDA på NOK 8.5 MRD noe over konsensus på NOK 7.9 mrd. Kursen stengte i går på NOK 78.72 pr. aksje og det vil med utgangspunkt i våre estimater for selskapets kjernevirksomhet tilsvare en P/E på rundt 14-22x for 2023–2024. Rapportert EPS er etter vårt syn løftet av midlertidige positive kortsiktige effekter av regionale differanser i strømprisene, CO₂-kompensasjon og salg av overskuddsstrøm som følge av nedstengt kapasitet. I tillegg ser vi risiko for lavere aluminiumspriser både som følge av en gradvis gjenåpning av kinesisk produksjonskapasitet og som en konsekvens av større bekymring for en mulig kommende resesjon. Vi har før dagens rapport en salgsanbefaling på Norsk Hydro med et kursmål på NOK 55 pr. aksje.
Heller ikke i Orkla har vi vært svært entusiastiske inn mot dagens Q4-rapport. Her venter både vi og konsensus at ledelsen i dag vil presentere en omsetning på NOK 15.5 MRD og en EBIT på i overkant av NOK 2 MRD for det tilbakelagte kvartalet. Forutsatt tall på linje med disse forventningene vil markedets interesse i første rekke være rettet mot marginutsiktene fremover, inkludert håndteringen av kostnadsinflasjonen, og samtidig mot fremdriften på prosessen med i større grad å gjøre konsernet om til et investeringsselskap. Aksjen har historisk sett vært verdsatt med en rabatt på 17 % i forhold til estimatet for summen-av-delene. Med en svakere utvikling for merkevarevirksomheten gjennom de siste kvartalene og i tillegg en omlegging av konsernet til mer porteføljebaserte vurderinger av virksomhetsområdene er det etter vår mening en risiko for at investorenes i fremtiden vil kreve en høyere rabatt. Før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport fra Orkla har vi et estimat for summen-av-delene på NOK 95 pr. aksje, et kursmål på NOK 75 pr. aksje og en holdanbefaling. Kursen stengte i går på NOK 74.20 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.