Håp om våpenhvile

Det var noen små yrende tegn til at Ukraina og Russland kanskje nærmer seg våpenhvile. Gjennom gårsdagen var det mer optimisme å spore omkring forhandlingene mellom landene.  Ukraina er nå tydelig på at det vil vurdere å innfri kravet til Russland, altså om at Ukraina opprettholder en form for nøytralitet, men krever også sikkerhetsgarantier. Samtidig ville Ukraina ikke gi fra seg noe av de okkuperte territoriene i Krim eller øst-Ukraina. Putin på sin side ønsker å demilitarisere landet. Slikt sett er det stor avstand mellom den russiske og den ukrainske posisjonen, og krevende forhandlinger som gjenstår i tiden fremover mens krigen herjer.

Markedene ser ut til å ha klamret seg til dette håpet med veldig stor optimisme. Børsene i Europa endte opp med nær 5 prosent, DAX steg hele 7,9 prosent, og i USA er S&P500 opp 2,6 prosent. Typiske markedsbevegelser mot trygge havner, slik som gullprisen og dollaren, snudde og svekket seg gjennom dagen. Samtidig løftet de lange amerikanske rentene seg ytterligere, i forkant av dagens inflasjonstall fra USA. En tolkninger at fokus nå skiftes vekk fra krig og elendighet, og mot den amerikanske sentralbanken som må stramme tydelig inn for å få den høye prisveksten i USA under kontroll.

Over natta svekket kronen seg noe, EURNOK steg til over 9,86. Det henger nok mer sammen med den kraftige nedgangen i olje og gassprisene. Oljeprisen trakk seg ned fra 130 dollar fatet tilbake til 110 dollar fatet, før det i morgentimene nå har gått opp til litt over 113 dollar fatet. Den utløsende faktoren var nok at Emiratene og Irak fortalte at de gjerne ville øke produksjonen. Om de andre OPEC-landene står klare til å demme opp for bortfallet av russisk olje, så blir det interessant å se fremtiden for OPEC+ samarbeidet. Den europeiske gassprisen korrigerte seg også ned, men er fremdeles på ekstremt høye nivåer. Her er det tydelig at de russiske gassleveransene gjennom Ukraina til Europa har fortsatt blitt levert «som normalt», også inn i uke 3 i krigen.

Inflasjonstallene fra USA blir nok en av dagens høydepunkter. Med de høye energiprisene, ligger det an til at totalinflasjonen vil fortsette å stige. I tillegg er vi nok nødt til å leve med flaskehalser i forsyningskjedene med krigen i Ukraina. Forventningene er at inflasjonen vil ta seg opp med 0,8 prosent fra måneden før, mens kjerneinflasjonen er ventet å stige med 0,5 prosent m/m. På årsbasis blir det en ventet prisvekst på hele 6,4 prosent, noe som er det høyeste siden tidlig på 1980-tallet. Gårsdagens JOLTS statistikk, viste at antallet nye stillinger holdt seg på rekordhøye nivåer. Antallet arbeidstakere som sluttet i jobben holdt seg også høyt, men nye ansettelser var enda høyere. Det er et tydelig tegn på et stramt arbeidsmarked, der ansette slutter for å finne seg en bedre betalt jobb. Det gir hodebry for den amerikanske sentralbanken.

Den europeiske sentralbankens rentemøte blir også viktig å følge. Det sier seg selv at situasjonen ECB står ovenfor er svært usikkert. Prisveksten blir høyere og den økonomiske aktiviteten blir dempet av krigen, men vi vet enda ikke varigheten eller omfanget. De ekstremt høye gassprisene og elektrisitetsprisene har stor påvirkning på økonomien, mens en humanitær og flyktningkrise venter. NIESR sine modellberegninger viser et økonomisk tilbakeslag i Eurosonen nær 0,8 prosentpoeng i 2022, mens Conference Board har modellberegninger som viser mye sterkere økonomiske tilbakeslag særlig i Tyskland og Frankrike, med mellom 0.9 til 2,4 prosentpoeng. I en slik situasjon, tror vi at ECB vil beholde noe mer fleksibilitet i guidingen sin. Vi tror at nedtrappingen av verdipapirkjøpene fram mot Q2 i år vil fortsette slik som var planlagt tidligere i desember. Les gjerne Kjerstis forhåndsomtale her.

Om litt slippes de norske inflasjonstallene for februar. Vi venter at kjerneinflasjonen tar seg noe opp til 1,9 prosent. Senere i dag publiserer det tekniske beregningsutvalget (TBU) sine anslag for inflasjonen, som blir et viktig grunnlag for årets lønnsforhandlinger, og siden den forrige beregningen, har viktige premisser omkring oljepriser og strømpriser trukket tydelig oppover. Med et rimelig stramt arbeidsmarked, ligger det an til høye lønnskrav. For Norges Bank, betyr det nok at rentebanen vil kunne løftes av utsiktene til høyere prisvekst og lønnsvekst.