Har Le Pen egentlig moderert seg?

Det var en litt blandet utvikling på børsene i går, med oppgang i Europa men fall i USA. Fallet i USA hadde nok mye å gjøre med kraftig fall i Netflix-aksjen etter at selskapet rapporterte om fallende abonnenter for første gang på ti år. Den viktige 10-årsrenta i USA falt en god del, men det etter kraftig oppgang dagen før, og er, på 2,87 % i skrivende stund, fortsatt over nivået fra i går morges. I krona og oljeprisen var det små bevegelser, og dollaren svekket seg noe mot euroen.

Det var få nøkkeltall av betydning i går, og gårsdagens viktigste begivenhet fant sted lenge etter at markedene stengte i Europa: TV-debatten mellom Marine Le Pen og Emmanuel Macron. Den viktigste årsaken til at Le Pen gjorde det så svakt i den siste og avgjørende runden i valget i 2017 (hun fikk 34 % av stemmene mot Macrons 66 %) var nok den kontroversielle politikken hennes. Ambisjonen hennes om å melde Frankrike ut av eurosamarbeidet, eller såkalt «Frexit», var særlig noe som gjorde at franskmennene mobiliserte for å forhindre at hun kom seg til Elyssé-palasset. En annen medvirkende årsak sies imidlertid å være at hun gjorde det så dårlig i nettopp den siste TV-debatten mot Macron. Denne gangen gjorde Le Pen en bedre figur, selv om en meningsmåling rett etter debatten antyder at 60 % mente Macron var mest overbevisende.

Det er nok to grunner til at markedsaktører, og -observatører, virker å ta det franske presidentvalget med knusende ro nå. Den ene er at meningsmålingene antyder at Emmanuel Macron vil få en komfortabel seier, og den andre er at Le Pen har «moderert seg» i forhold i 2017.

At Le Pen har moderert seg er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. Hun smiler mer og fremstår mildere en før. At en annen kandidat som er enda lenger til ytre høyre enn Le Pen, Eric Zemmour, fikk mye oppmerksomhet i forkant av den første valgrunden har også gjort at Le Pen fremstår mindre ekstrem. Det gjør også løftet hennes om at hun ikke lenger ønsker noen «Frexit». Disse tingene handler imidlertid først og fremst om hvordan Le Pen fremstår, ikke hvordan hun fundamental sett har endret seg. Mye tyder på at hun fundamentalt sett ikke har endret seg så mye i det hele tatt. Hun ønsker fortsatt at fransk grunnlov skal ha forrang over europeisk lov, og hun ønsker større rettigheter for arbeidere i Frankrike fra Frankrike enn for de fra andre EU-land. Noen av Le Pens forslag er med andre ord stikk i strid med EUs grunnleggende prinsipper. Eksperter mener at denne politikken fortsatt innebærer en Frexit, men en som skjer gjennom bakdøra.

Konsekvensene av at Frankrike får en president som ikke ønsker å være med i EU og eurosamarbeidet kan nesten ikke overdrives. Eurosamarbeidet eksisterer i dag på grunn av Frankrike. Mens det var Tyskland og Frankrike som sammen ble enig om kull- og stålunionen som var starten på EU i 1951, var det Frankrike som gikk i bresjen for innføringen av en felles valuta. Dersom Frankrike nå skulle få en president som ikke ønsker å være en del av dette samarbeidet, vil det så tvil om fremtiden til fellesvalutaen.

De globale omgivelsene nå gjør også at konsekvensene av Le Pen som president blir enda større enn for noen år siden. Etter at Angela Merkel gikk av som forbundskansler i Tyskland i fjor har Macron mer og mer stått fram som EUs store leder, med store ambisjoner for tettere europeisk samarbeid. Le Pen er som nevnt skeptisk til overnasjonalt samarbeid generelt og eurosamarbeidet spesielt. I tillegg har hun bånd til Russland og Vladimir Putin, og partiet hennes betaler fortsatt avdrag på et lån det fikk av en russisk bank i 2014. Kort sagt er det ikke den beste timingen for at Macron skal byttes ut med Le Pen i det franke presidentpalasset nå.

Selv om Le Pen ikke ønsker noen Frexit nå vil det med andre ord uten tvil bli oppfattet som negativt for eurosamarbeidet dersom hun skulle vinne valget på søndag. I markedet vil frykten for hva et Le Pen presidentskap kan innebære først og fremst vise seg i rente- og valutamarkedet, med oppgang i franske og andre søreuropeiske renter relativt til tyske, og en potensiell kraftig svekkelse av euroen. Meningsmålingene antyder at dette ikke er markedsutslagene vi vil våkne opp til mandag morgen, der den siste målingen viser at Macron leder med 8 prosentpoeng over Le Pen. Valget i Frankrike på søndag er likevel verdt å holde et øye på.