Hever renta for første gang siden 2018

På morgenkvisten i dag har asiatiske børser fått seg et ordentlig oppsving. Hang Seng har steget med hele 8,6 prosent, etter at kinesiske myndigheter på morgenkvisten norsk tid uttalte at de vil føre en politikk som vil støtte finansmarkedene og øke den økonomiske veksten. De vil også innføre ny politikk for å håndtere risiko knyttet til eiendomsutvikling. Kronekursen, som i går fikk medvind av Regionalt nettverk (omtalt nedenfor), har dermed styrket seg ytterligere. EURNOK noteres nå til 9,83, tolv øre lavere enn i går morges.
 
I kveld hever Federal Reserve renta for første gang siden 2018. Nylige signaler fra sentralbanksjef Powell tilsier at sentralbanken vil nøye seg med en oppgang på 25 basispunkter, som følge av den høye usikkerheten knyttet til krigen i Ukraina. Spenningen handler først og fremst om signalene som kommer om hvor raskt og hvor mye rentene vil stige framover. Markedene priser inn at renta ved årsskriftet vil ligge 1,75 prosentpoeng over dagens nivå, og at det før sommeren, kanskje allerede i mai, vil komme en heving på 50 basispunkter. Kanskje vil Powell bruke anledningen i dag til å bekrefte at Fed ser større renteskritt som fornuftig, for å få bukt med den skyhøye inflasjonen. Vi tror den såkalte «dot-plot»-figuren, som viser komitémedlemmenes renteforventninger, vil indikere 5–6 hevinger i år, 3–4 hevinger neste år, og kanskje også et par ytterligere hevinger i 2024. Da havner vi i så fall litt over 2,50 prosent, nivået som Fed anser som nøytralt. Les gjerne Knut Magnussens forhåndsomtale av Fed-møtet her.
 
En uke før Norges Bank skal heve renta er norgeskartet i bankens intervjuundersøkelse Regionalt nettverk rødglødende. Fargen illustrerer at 60 prosent av bedriftene, den høyeste andelen siden høsten 2007, har kapasitetsproblemer. Litt over halvparten av bedriftene sliter med leveringsproblemer hos leverandørene. Knappe 40 prosent, og særlig de som importerer fra Asia, sliter med fraktforsinkelser. 80 prosent opplever høyere kostnadsvekst enn normalt. Merk at lønnsomheten likevel er stigende, på grunn av den økte oppdragsmengde i mange næringer.
 
Arbeidsmarkedet er svært stramt. Nesten halvparten av bedriftene, den høyeste andelen siden 2007, sliter med å få tak i folk med rette kvalifikasjoner. Verst er det for bygg og anlegg og oljeleverandørene, bransjer som bruker særlig mye utenlandsk arbeidskraft. Mer enn halvparten av tjenesteytende sektor har rekrutteringsproblemer, og det rapporteres om mangel på alt fra ingeniører, økonomer, sjåfører, it-konsulenter og personale innenfor restaurant og reiseliv.
 
På grunn av det stramme arbeidsmarkedet, i kombinasjon med høy prisvekst, har bedriftene jekket opp sine lønnsforventninger. Anslaget på 3,7 prosent er det høyeste siden januar 2013, før oljeprisfallet. Vi fikk for øvrig et forvarsel på hvor krevende årets lønnsoppgjør blir i år, da partene i industrien brøt forhandlingene og nå skal møte hos Riksmegleren. Norges Bank vil nok oppjustere sine anslag både for lønnsvekst og inflasjon betraktelig neste uke. I Regionalt nettverk meldte en overvekt av bedriftene om tiltakende prisvekst i året som kommer, på grunn av høye kostnader både på innsatsvarer og lønn.  
 
Det var imidlertid lite stagflasjonsfrykt å spore i undersøkelsen. Bedriftene forventet god vekst det neste halvåret, og i overkant av 70 prosent av bedriftene trodde ikke at de nevnte kapasitetsproblemene og kostnadsveksten ville dempe aktiviteten. Men: Intervjuene ble gjort i perioden 31. januar til 18. februar, altså før Russlands invasjon i Ukraina. Krigen har løftet energiprisene ytterligere, og trolig også bidra til at forstyrrelsene i de globale verdikjedene vil forverre seg framover. Hvor store utslagene blir, og hvor lenge de vil vare, er høyst usikkert, og avhengig av den videre utviklingen i konflikten. Om kostnadshoppet blir stort og varig nok, kan det selvsagt ramme den økonomiske veksten også her hjemme, gjennom redusert kjøpekraft hos både bedrifter og husholdninger. Om det skjer, vil Norges Bank trolig velge å gå mer forsiktig fram med hevinger. Men enn så lenge bidrar høye spareoverskudd etter pandemien, og utsikter til romslig lønnsvekst, til å redusere faren for en brems i etterspørselen. Vi tror fortsatt på at vi får fire hevinger totalt i år, og to i første halvår i år, slik at vi når en topp i styringsrenta på 2,0 prosent sommeren 2023, det høyeste nivået siden 2011.