Historisk sterk august for globale aksjer

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Oddmund Berg: 

Det er en av de sterkeste august-månedene på lenge, nærmere bestemt 1986. Indeksene i USA og Japan har bidratt mest til oppgangen og av enkeltselskaper har Tesla det sterkeste vekstbidraget. I Europa har bildet vært noe svakere, men fortsatt godt, med en oppgang i Stoxx600 på litt under 3 prosent.

Amerikanske dollar har svekket seg gjennom sommeren og har fortsatt i den retningen det siste døgnet. Fra å handle mot Euro på 1.1900 i morgentimene i går, er nivået i skrivende stund på 1.1990. Vi må tilbake til november 2018 for å finne tilsvarende nivåer.

Kamp om kontroll over tech

Oljeprisen er i skrivende stund på 45,75 dollar fatet og krona har tikket noe sterkere det siste døgnet og handler nå på 10,39. 

Spenningen mellom USA og Kina foregår for tiden ikke i form av økte tariffer, men i form av en kamp om kontroll over digitale teknologiselskap. Tidligere i august sendte Trump ut en presidentordre hvor den populære videoapplikasjonen TikTok ville bli forbudt i løpet av 45 dager hvis det ikke kommer under amerikansk eierskap. Begrunnelsen var at applikasjonen lagrer data om amerikanske brukere noe som ses på som overvåking og dermed en trussel. Fristen ByteDance, som eier TikTok, fikk til å selge eller trekke seg ut, er nå 12. november.

Kinas svar

Fredag forrige uke kom imidlertid Kina sitt svar på presidentordren. På listen over kontrollert eksport ble nemlig algoritmer som anbefaler tjenester basert på personlig informasjon oppført, og dermed må et salg av TikTok godkjennes av kinesiske myndigheter. TikTok sine videoalgoritmer er nemlig stappfulle av slik teknologi. Selv om dette trekket ikke nødvendigvis er gjennomført kun for å  hjelpe ByteDance i salgsprosessen, vil det være til stor hjelp for selskapet.  Se for øvrig Financial Times’ utfyllende sak om teknologikrigen.

Kredittveksten i Norge

I går kom det statistikk over kredittveksten i Norge. Husholdningenes innenlandske lånegjeld utgjorde 3 725 milliarder ved utgangen av juli, noe som betyr at tolvmånedersveksten gikk opp fra 4,4 prosent i juni til 4,6 prosent i juli. Kredittveksten pleier ikke å endres raskt og denne oppgangen kom noe raskere enn vi hadde forventet, til tross for at bankene har signalisert at etterspørselen etter lån har vært høy i sommer.

Kredittveksten er fortsatt ikke høy i et historisk perspektiv, men dersom den fortsetter å øke utover høsten, vil dette være harde fakta som dokumenterer det «alle vet» – lave renter akselererer gjeldsveksten som igjen betyr at finansielle ubalanser er i ferd med å bygges opp. Selv om gjeldsveksten ikke er faretruende høy akkurat nå, vil dette være en utvikling Norges Bank følger nøye med på framover.

Norges Banks valutakjøp

Norges Bank kunngjorde i går at de opprettholder sine valutakjøp, på 2 milliarder per dag, i september. Det ble ikke gitt noen kommentarer til beslutningen denne gang. Tidligere år har Norges Bank justert valutakjøpene mellom september og oktober. Det kan handle om at Nasjonalbudsjettet betyr at Finansdepartementet oppdaterer tallsettet sitt i denne perioden, og dermed har man bedre oversikt over behovene. Vi hadde forventet at Norges Bank skulle redusere valutakjøpene allerede nå i september, basert på at det allerede foreligger offentlig informasjon som tilsier at behovene for valutakjøp vil bli mindre utover høsten.

PMI-er fra de største økonomiene

I dag kommer det PMI-er fra alle de største økonomiene, i tillegg til Norge. PMI-ene indikerer kun retning i form av «bedre», «samme» eller «verre», og i så måte er de ikke særlig spennende i en verden der alle økonomier på en eller annen måte er på bedringens vei. Likevel vil lesninger over 50 være en god bekreftelse på at smitteutbruddene vi hadde i august ikke har tatt knekken på oppgangen. I tillegg kommer det flash-estimat på inflasjonen i euroområdet. Kjerneinflasjonen er ventet å falle noe, fra 0,4 prosent til 0,2 prosent, målt år over år