Lesetid
6 min lesetid
Publisert
25. mai 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 25. mai:
Høy inflasjon biter på etterspørselen
Den negative effekten av den bratte oppgangen i husholdningenes levekostnader er i ferd med å komme til syne.
Etter oppgang på mandag falt børsene igjen i går. Nedgangen på europeiske Stoxx 600 var på 1,1 prosent, mens tyske DAX falt 1,8 prosent. I USA falt teknologibørsen Nasdaq mest, med 2,3 prosent, mens S&P 500 falt 0,8 prosent. Lange renter har også falt det siste døgnet, noe som nok reflekterer at investorene frykter økonomiske nedgangstider. Rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen»), som fredag for tre uker siden var oppe i 3,1 prosent, har fortsatt å trekke nedover. I skrivende stund er den nede i 2,77 prosent, nesten 9 basispunkter lavere enn på samme tid i går og på linje med den norske tiåringen. Tilsvarende renter i de store eurolandene falt også i går, med om lag 5 basispunkter.
I valutamarkedene har euroen fortsatt å styrke seg mot dollaren. EURUSD noteres rett over 1,07 i morgentimene i dag, 0,4 prosent høyere enn i går morges. Den norske krona har imidlertid styrket seg. Den ble støttet av at prisen på nordsjøolje steg med knappe 3 dollar til nesten 115 dollar fatet i løpet av gårsdagen. I tillegg har oppgang på asiatiske børser i natt gitt krona et ekstra puff. EURNOK noteres nå til 10,24 og USDNOK til 9,56. Det er henholdsvis tre og seks øre lavere enn tirsdag morgen.
Den negative effekten av den bratte oppgangen i husholdningenes levekostnader er i ferd med å komme til syne. Det er inntrykket fra gårsdagens tidligestimater for PMI-indekser for mai måned, som gjennomgående var litt svakere enn forventet. Aktivitetsveksten i tjenestesektoren, som er en god indikator for husholdningenes etterspørsel, ser ut til å dabbe av. Styrken i oppbremsingen varierer mellom økonomiene.
Klart tydeligst er oppbremsingen i Storbritannia. Her falt PMI-indeksen fra tjenestesektoren mye mer enn forventet i mai, med 7,1 poeng til 51,8. Nivået indikerer en svært sparsommelig vekst i aktiviteten fra måneden før. I USA falt tjeneste-PMI med 2,1 poeng til 53,5, et nivå som indikerer moderat vekst. I eurosonen var nedgangen i tjeneste-PMI-en langt mer beskjedent, på 1,4 poeng til 56,3. Dette nivået indikerer en fortsatt bra vekst. Et fellestrekk i alle PMI-indeksene i USA og Europa er fortsatt unormalt høye nivåer på delindeksene som fanger opp utvikling i innsatsvarepriser og utsalgspriser. Det tilsier at inflasjonstrykket forblir høyt, og at sentralbankenes bekymringer vil vedvare.
ECB-toppene bød på flere signaler til markedene i går, i kjølvannet av sentralbanksjef Lagardes bloggpost mandag, der hun slo fast at det går mot renteheving i juli. Haukene i Governing Council, representert ved sentralbanksjefene i Nederland (Knot), Østerrike (Holzmann) og Latvia (Kazaks) mener at hevingen i juli bør være en «dobbeltheving», altså et rentehopp på 50 basispunkter. Sentralbanksjef Lagarde, og den franske sentralbanksjefen Villeroy hevdet på sin side at en heving på et halvt prosentpoeng ikke er i tråd med konsensus i renterådet.
Det viktigste punktet på dagens økonomiske kalender er referatet fra møtet i den amerikanske sentralbanken 3. – 4. mai. Her vil vi kunne få mer informasjon om styrkeforholdet mellom de ulike fløyene i den pengepolitiske komiteen. Vi tror Fed hever renta med 50 basispunkter på hvert av de neste tre møtene, for deretter å gå over til «kvartinger» til en rentetopp på 3,50 prosent er nådd i mars 2023. Markedene ser så langt ut til å tro at Fed vil stoppe tidligere, på 3 prosent. Merk at Fed må få lange renter videre opp for å kjøle ned økonomien, ettersom amerikanske husholdninger, i motsetning til norske, typisk binder rentene på boliglånene sine. For å oppnå dette kan Fed komme til å bruke nedbyggingen av verdipapirbeholdningen sin som et
verktøy.
Spørsmålet om hvor langt opp amerikanske renter må opp, avhenger selvsagt av hvor raskt og hvor mye renteoppgangen biter på etterspørselen. I går fikk vi statistikk som tyder på at oppgangen i lange boliglånsrentene for alvor bremser boligsalget. Fra mars til april stupte nyboligsalget med 16,6 prosent, vesentlig mer enn de 1,8 prosentene som var konsensus. Nivået er det laveste siden april 2020.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Mandagens oppkjøpsnyheter ble i det amerikanske aksjemarkedet i går erstattet av nedjusterte selskapsutsikter fra teknologisektoren. Dette ga sammen med begrenset støtte fra innkjøpssjefsindeksene, svakere tall for boligsalget og industriaktiviteten enn ventet og fortsatt uro for globale smitteeffekter av redusert vekst i Kina en vending ned for indeksene. Dow hentet seg imidlertid opp igjen før stengetid og endte opp 0.2 %, mens S&P500 og Nasdaq på sammen tidspunkt fortsatt var ned henholdsvis 0.8 % og 2.4 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt videre til 85-88% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen steg med 3.4 % til 29.5 punkter. Lavere risikovilje og forventninger ble også reflektert i at avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i går var ned med 7 basispunkter til 2.76 %. Renten ligger i morgentimene på 2.77 %, hvilket er opp 3 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Futures på S&P500 peker i øyeblikket mot en åpning på +0.6% når det amerikanske markedet åpner i ettermiddag. Samtlige nordiske markeder er stengt i morgen, og handelen i det svenske markedet avsluttes allerede kl. 13.00 i ettermiddag.
Den nye runden med tiltak for å holde den kinesiske veksttakten ved like ser etter hvert ut til få respons blant de lokale investorene og mens Nikkei-indeksen i Japan kort før stengetid i dag ligger tilnærmet uendret stiger de viktigste kinesiske indeksene med inntil 0.6 %. Både i Europa og USA ser det ut til at oppmerksomheten det neste døgnet vil være rettet mot inflasjons- og rentesignalene fra henholdsvis ESB og Fed. Fed legger fram referatet fra sitt forrige rentemøte kl. 20.00 i kveld, mens ikke mindre enn seks representanter fra ESB i forbindelse med forskjellige arrangementer i løpet av formiddagen vil få anledning til å redegjøre for sine syn på rentesettingen fremover.
De foreløpige amerikanske oljelagertallene lagt fram i går styrket bekymringene for lave drivstofflagre og har sammen med bortfall av russiske eksportvolumer og en svekket USD, og på tross av signaler om et mindre trekk på råoljebeholdningene enn ventet, gitt oppdrift for oljeprisene i morgentimene. WTI falt i USA i går med USD 0.19 pr. fat til USD 110.17 pr. fat, men ligger i morgentimene i dag tilbake på USD 111.09 pr. fat. Brent-prisen ligger samtidig på USD 114.88 pr. fat og er med det USD 1.29 pr. fat over nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Avance Gas legger fram Q1-rapporten før åpning i dag og følger dette opp med en presentasjon kl. 14.00 i ettermiddag. Våre estimater ligger her over konsensus og vi venter en topplinje for kvartalet på USD 47 mill. samt en justert EBITDA fra drift på USD 35 mill. Videre venter vi likhet med konsensus at styret forslår et utbytte på USD 0.12 pr. aksje. Rapportert EBITDA vil kunne være ytterligere løftet av gevinsten på salg av et fartøy og her venter vi derfor USD 41 mill. Selskapet har femten VLGC-er i drift og fire nybygg i bestilling. Samtidig som ledelsen arbeider for å avhende eldre fartøy i det vi mener er et gunstig marked arbeider de også med å sikre kapasitetsutnyttelsen og dermed redusere risikoen med mer langsiktige kontrakter for den nyere delen av flåten. Status og utsikter for dette arbeidet vil være viktig for visibiliteten inn i 2023. Kursen stengte i går på NOK 44.20 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer etter dagens gjennomgang en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 56 pr. aksje.
Med salgs- og igangsettelsesvolum for kvartalet allerede publisert vil mye av interessen ved dagens Q1-presentasjon fra Selvaag Bolig være rettet mot hva ledelsen sier om forventet kostnads- og marginutvikling fremover. Videre vil vi ved presentasjonen se etter kommentarer vedrørende bakgrunnen for den uventet lave igangsettelsen av nye boliger i kvartalet samt etter hva selskapet har fanget opp av signaler når det gjelder hvordan potensielle boligkjøpere tilpasser seg utsiktene til høyere renter. Selvaag Bolig stengte i går på NOK 42.65 pr. aksje og vi har her før eventuelle endringer en holdanbefaling med et kursmål på NOK 51 pr. aksje.