Høy inflasjon i USA legger press på sentralbanken

Samlet inflasjon avtok fra 8,5 prosent å/å i mars til 8,3 prosent april. Også kjerneinflasjonen avtok, fra 6,5 prosent til 6,2 prosent. Både måneds- og årsrater endte høyere enn konsensusanslagene, og det fikk fart i spekulasjonene om at Fed, markeder og analytikere har undervurdert styrken i inflasjonen. Nedgangen i inflasjonstakten knyttes til såkalte baseeffekter. I fjor steg prisindeksene markert i april, mai og juni. Det skal litt til for å gjenta denne økningen i de samme månedene i år, og dermed vil 12-månedersraten avta. Selv om veksten var lavere fra mars til april i år enn i fjor, var den likevel litt høyere enn de månedlige vekstratene de foregående seks månedene.

Den amerikanske sentralbanken har vært bekymret for at inflasjonen fester seg på et høyt nivå. Gårsdagens tall ga ytterligere næring til denne bekymringen. Riktignok steg prisene på flyreiser mye i april, noe som nok reflekterer økte drivstoffutgifter for flyselskapene. Flyreiseprisene har steget med 47 prosent fra oktober i fjor, og mesteparten av oljeprisoppgangen er nok derfor tatt ut nå. På den annen side var det få tegn til lavere vekst for priskomponenter som normalt endrer seg lite fra måned til måned. Det tyder på at den underliggende inflasjonen kan holde seg relativt høy de neste månedene, selv om årstakten altså avtar. EURUSD og S&P 500 falt like etter annonseringen, men begge indeksene hentet seg inn igjen etter en liten stund. Etter at investorene fikk tenkt seg om, falt markedene på ny. EURUSD er ned med 0,2 prosent fra i går morges, mens S&P 500 falt med 1,6 prosent til slutt. 10-års amerikansk statsrente steg markert etter annonseringen, men falt siden tilbake og endte lite endret fra åpningen av det amerikanske markedet. Det hjalp nok heller ikke at Feds Bostic uttalte at Fed kan heve renten mer hvis inflasjonen holder seg høy. EURNOK svingte for øvrig kraftig i går, med laveste notering på 10,16 og, i skrivende stund, høyeste på 10,28.  EURNOK er dermed opp med 0,6 prosent fra i går morges.  

I dag legger regjeringen fram Revidert nasjonalbudsjett. Noen nøkkeltall for budsjettet slippes allerede kl. 08:00. Budsjettet for 2022 ble lagt fram første gang av regjeringen Solberg i oktober i fjor, og mange av budsjettpostene var utformet ut fra situasjonen i september i fjor. Siden den gang har det jo skjedd en del. I januar foreslo regjeringen en rekke utgiftsøkninger knyttet til håndteringen av koronasituasjonen og økning/utvidelse av strømstøtten. Utgiftene til både strømstøtte og forsvar har dessuten økt etter dette. I jordbruksoppgjøret har utgiftene økt ytterligere. På den annen side viser regnskapet for 2021 at inntektene økte langt mer og at utgiftene økte mindre enn antatt da 2022-budsjettet ble utformet. Det skulle tilsi at budsjettet stilling for 2022 også bedres. En vesentlig del av utgiftsøkningen i år vil dermed trolig bli dekket inn av at utgangspunktet for budsjettet var bedre enn anslått.

Det er nå et tydelig press i norsk økonomi, med lav arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft i mange sektorer. Prisveksten er høy. Pengepolitikken er fortsatt ekspansiv, men er i ferd med å strammes til. Pengepolitikken er imidlertid hemmet av en husholdningssektor som er sårbar for raske og kraftige renteøkninger. For rask renteoppgang kan føre til et uønsket omslag i økonomien. Det er derfor et behov for at finanspolitikken avlaster pengepolitikken. Finansministeren har ved en rekke anledninger pekt på at renteøkningene er den største trusselen for husholdningene og at det derfor er viktig å holde igjen på pengebruken. Vi har lagt det til grunn, og venter at budsjettet bidrar til å dempe veksten i økonomien. Det kan medføre at oljepengebruken kommer ned i 2,6 prosent av oljefondet i år. Det er godt under det langsiktige målet om 3 prosent, men er på linje med anslaget i Nasjonalbudsjettet fra i fjor høst før alle utgiftsøkningene ble tatt inn. Anslagene innebærer et budsjett som er strammere enn Norges Bank la til grunn i sin marsrapport.

Svenske inflasjonstall legges fram i dag, og konsensus venter ytterligere oppgang. I februar sa Riksbanken at renten nok ikke ville bli satt opp før godt ut i 2024. Men allerede i april i år satte sentralbanken opp renten og signaliserte en rekke renteøkninger fremover. Årsaken var en tydelig endring i inflasjonsbildet, der inflasjonen utenom energipriser hadde steget til 4,1 prosent å/å. Nå ventes det en videre oppgang til 4,5 prosent. Litt senere på dagen skal sentralbanksjef Ingves foredra om pengepolitikken, og dagens inflasjonstall kan jo farge den fremføringen.