Nå kan det svinge mellom verdi- og vekstaksjer

Koronapandemien begynner å komme under kontroll i vesten, godt hjulpet av at vaksineutrullingen er god i gang. Men ikke alt er under kontroll: I USA tikket det inn overraskende høye inflasjonstall.

- De amerikanske inflasjonstallene overrasket kraftig på oppsiden i april, med den høyeste inflasjonen siden 2008. Den amerikanske sentralbanken, FED, har gjort sitt for å berolige markedene ved å si at inflasjonen er forbigående, sier Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets i podkasten Utbytte før han fortsetter:

- Markedene er derimot usikre. 

Hvorfor er aksjeinvestorene mer bekymret enn renteinvestorene?

Programleder Marius Brun Haugen spør hvorfor utslagene etter inflasjonsoverraskelsene var større i aksjemarkedet enn i rentemarkedet.

- Den viktigste faktoren til svingninger nå er nok at prising-multiplene er ganske høye for aksjer i et historisk perspektiv. Hittil har vi kunnet komme unna dette fordi rentene har vært veldig lave, svarer Paul Harper, aksjestrateg i DNB Markets før han fortsetter:

- Hvis inflasjonen presser renten opp, så blir det vanskeligere å forsvare prisingen på børsen.

Harper peker på glemte faktorer og kunnskap som nå må børstes støv av.

- Historisk har ikke alle bedrifter klart å velte hele kostnadsøkningen over på kundene, Harper.

Vinneraksjene dersom inflasjonen vedvarer

Harper mener at inflasjonen kan redusere lønnsomheten til enkelte selskaper.

- Selskapene som har prisingsmakt vil bli vinnere, sier Harper.

Harper påpeker videre i sendingen at fra slutten av 1960-tallet til begynnelsen av 1980-tallet ble nettomarginen for S&P500 halvert.

- Ganger du lavere multipler med lavere inntjening så reduserer det betydelig hva man er villig til å betale for aksjer, det er ingen hyggelig kombinasjon for aksjemarkedet, sier Harper.

Han påpeker at 1970-tallet var en eksepsjonell periode og at det foreløpig ikke er noe som tyder på en reprise.

- Jeg tror vi i verste fall får litt nedgang i multiplene og press på inntjeningsveksten, men dersom inflasjonen vedvarer så er det vanskelig å si at dette er godt nytt for aksjemarkedet, Harper. 

Gjenåpningseffekter

Magnussen påpeker at kjerneinflasjonen i USA var den høyeste siden 1996, men at man må huske på at startnivåene for tolvmånedersveksten i inflasjonen var rett etter pandemiutbruddet.

- På grunn av lave inngangsverdier for et år siden vil økningen i april trekkes framover både i mai og juni, med normale endringer fra måned til måned vil også mai havne på tre prosent, sier Magnussen i sendingen.  

Hva mener FED når de sier at inflasjonen er «midlertidig»?

- Dette er et sentralt spørsmål. FED snakker blant annet om flaskehalseffekter. Det er mange selskaper som sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft og det er mangel på en del råvarer som gjør at prisene på innsatsfaktorer går i været, men spørsmålet er om dette er relativt kortvarige effekter, utdyper Magnussen.

Er det oppsiderisiko for inflasjonen framover?

Det tror jeg at det er; amerikanere har fått voldsomme overføringer fra myndighetene. Husholdningene har en høy sparing og god inntektssituasjon, det gjør at de kan bruke mer. Da er det også lettere for bedrifter, for eksempel restauranter, å sette opp prisene når kundene kommer tilbake, forteller Magnussen.

Mismatch mellom aksjeinvestorer og renteinvestorer

Programlederen spør om mismatchen mellom rente- og aksjeinvestorene.

Er det rentemarkedene som tar for lett på risikoen, eller aksjemarkedet som overdramatiserer?

- Aksjemarkedene har en tendens til å bli litt mer overdrevet i utslagene, men man skal være forsiktig med å si at det enten er rentemarkedene eller aksjemarkedene som har tatt feil, svarer Harper.

Han forklarer videre at dersom man tror inflasjonen kommer og dermed at rentene skal opp bør vi forvente at de såkalte verdiaksjene vil ha en fordel i forhold til vekstaksjene.

- Samtidig har verdiaksjer nå steget mer enn det renteøkningen tilsier, så det er  implisitt at aksjemarkedet er mer bekymret for inflasjonen enn rentemarkedet.

Harper forteller at det kan vil bli pendelbevegelser om investorene foretrekker vekst- eller verdiaksjer.

- Fram til man har tydelige indikasjoner, så kan det svinge videre mellom verdi- og vekstaksjer, forklarer han.

- Finanssektoren er en sektor som tjener på høyere renter, mens vekstselskaper taper på høyere rente. Hvis du tror at sentralbankene må øke rentene raskere enn priset inn, så vil det nok være bedre å være i sykliske aksjer og verdiaksjer, sier avslutter Harper. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet vil aldri være noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapet utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.