Lesetid
6 min lesetid
Publisert
27. feb. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 27. februar:
Høy USA-inflasjon løftet rentene
Fredagens amerikanske inflasjonstall kom ut markert høyere enn ventet.
Normalt følger PCE-inflasjonen relativt tett på KPI-inflasjonen fra måned til måned. Det skjedde ikke denne gangen. PCE-prisene, som Fed legger mest vekt på, steg 0,6 prosent fra desember til januar, og det samme var tilfellet utenom energi- og matpriser. I tillegg ble desember-tallene revidert opp. Dermed økte den årlige inflasjonstakten fra oppreviderte 5,3 prosent til 5,4 prosent, mens kjernen steg fra oppreviderte 4,6 prosent til 4,7 prosent. Etter flere måneder med avtakende inflasjon, ser bildet dermed ikke lenger like lyst ut med tanke på videre nedgang i inflasjonen.
I Feds prognoser fra desember ventet sentralbanken av inflasjonen vil avta mye i år. For samlet PCE-inflasjonen i fjerde kvartal var mediananslaget 3,1 prosent, mens kjerneinflasjonen var ventet å avta til 3,5 prosent. Januar-tallene kan tyde på at nedgangen vil bli tregere enn forventet. Fed vil komme med oppdaterte prognoser på neste rentemøtet 22. mars. Fredagens tall vi utvilsomt kunne ha ført til økende skepsis blant Fed-representantene om det videre forløpet for inflasjonen.
Konsekvensene av høyere inflasjon er enda høyere renter. Markedet priser nå fullt inn tre hevinger til à 25bp på de tre kommende rentemøtene, og nesten 30 prosent for en fjerde heving. I tillegg begynner markedene å prise inne en mulighet for 50bp på mars-møtet. Rentene må settes mer opp for å dempe den sterke etterspørselen i økonomien. Fredagens tall for det private forbruket underbygger dette. Korrigert for inflasjon steg forbruket med 1,1 prosent, etter to måneder med fall på 0,3 prosent. Inntektene økte med 0,6 prosent, noe mindre enn anslått på forhånd. Spareraten, som falt fram til september i fjor da den var nede i 3,0 prosent, har siden steget og kom i januar opp i 4,7 prosent.
De lange statsrentene steg dermed også på fredag. I USA, Tyskland og Frankrike steg rentene med 6 basispunkter. Den amerikanske renten kom dermed opp i 3,97 prosent på fredag kveld, før den falt litt tilbake. Nå handler den rundt 3,94 prosent. Her hjemme steg tiårsrenten med 10 basispunkter til 3,54 prosent.
Aksjemarkedene synes ikke noe om videre renteoppgang. Markedsutviklingen på fredag viste dette klart. Det endte med nedgang både på de Europeiske og de amerikanske børsene. I USA endte S&P500 dagen ned 1,1 prosent, mens Nasdaq falt med 1,7 prosent. I Europa falt Stoxx600 med 1,0 prosent, mens den tyske DAX-indeksen endte dagen med nedgang på 1,7 prosent. I Asia ser det ut til at uken starter med nedgang på børsene.
ForbrukerMeteret for februar som kom på fredag viste en ørliten bedring. Norske husholdninger er litt mindre pessimistiske i februar (-26,5) enn de var i januar (-27,6). Bunnen ser ut til å ha blitt nådd på -32,0 i oktober. Men, det er ingen tvil om at husholdningene fortsatt er svært negative til utsiktene. Det er kanskje ikke så rart, med høy inflasjon, stigende renter og en pågående krig i Europa. Trøsten er at den faktiske forbruksutviklingen er betydelig sterkere enn det forbrukertilliten skulle tilsi.
I dag kommer detaljomsetningen for januar. Vi venter en liten oppgang på 0,3 prosent, etter et kraftig fall på 3,6 prosent i desember. Den store nedgangen i desember må ses i lys av kjøpet av biler steg markert. I januar stoppet imidlertid bilsalget helt opp (93 prosent ned fra desember) og det kan ha gitt litt mer rom til annet forbruk. DNBs transaksjonsdata tyder på en moderat oppgang i forbruket i januar. Norges Bank anslo i desember en nedgang i det private forbruket på 1,5 prosent i 2023. En oppgang i detaljomsetningen i januar kan indikere husholdningene er mer motstandsdyktige enn forventet.
Utover uka kommer det flere viktige nøkkeltall og begivenheter. Fra USA er ISM-indeksene viktigst. Det ventes at industriindeksen vil stige litt, mens tjenesteindeksen er forventet å avta. På torsdag kommer referatet fra ECBs rentemøte tidlig i februar. Svensk BNP for fjerde kvartal slippes i morgen tidlig, og det er ventet et fall på 0,6 prosent fra kvartalet før. På søndag skal den kinesiske statsministeren (Li) levere en arbeidsrapport på den nasjonale folkekongressen, også kalt «Two Sessions».
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Inflasjonstall som pekte i feil retning, svakere inntektsutvikling i husholdningene enn ventet og en i første omgang svekkelse av oljeprisene sendte det amerikanske aksjemarkedet ned før helgen. På tross av at oljeprisen etter hvert hentet seg opp igjen og vi samtidig fikk en bedre forbrukertillit enn ventet bidro dette i liten grad til at indeksene snudde opp igjen i løpet av fredagen. Dow endte uken ned 1 %, mens S&P500 stengte ned 1.1 % og Nasdaq sluttet ned 1.7 %. VIX-indeksen steg med 2.5 % til 21.7 punkter. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg imidlertid nede på 84-89% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I Asia indikerer futureskontrakten på S&P500 før åpning i Europa at det går mot en flat åpning for det amerikanske markedet senere i ettermiddag. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner er ned 1 basispunkt siden stengetid i det norske markedet før helgen og ligger i øyeblikket på 3.94 %.
Selv om investorene i første rekken nå har blikket rettet mot en amerikansk langsiktig statsrente som nærmer seg 4 % kan europeisk inflasjon og renter også komme mer i fokus denne uken. Nyhetsstrømmen relatert til ESB og europeisk prisstigning ser i hvert fall i utgangspunktet ut til å bli mer omfattende enn den tilsvarende fra Fed de neste dagene og i tillegg ligger neste rentemøte i Europa nærmere fram i tid. Vi får i løpet av denne uken også oppdaterte kinesisk innkjøpssjefsindekser, onsdag morgen, og de amerikanske ISM indeksene for industrien og tjenestesektoren henholdsvis på onsdag og fredag. Vi starter imidlertid allerede i dag, før åpning, med oppdateringen av de norske og svenske detaljhandelstallene for januar. Senere i ettermiddag kommer det i tillegg også nye tall for ordreinngangen i USA samme måned. I Asia ser vi at markedene innleder uken på fallende kurser og i Japan er Nikkei-indeksen i morgentimene ned med 0.1 %. Etter nedgang før helgen fortsetter de viktigste kinesiske indeksene samtidig ned inntil 0.6 %. Nedgangen i Kina kommer på tross av at det er forventninger til at det denne uken kan komme nye politiske tiltak for å få mer fart på økonomien.
Renteutviklingen demper vekstforventningene og styrker samtidig USD-kursen. Dette legger dermed et dobbelt press på oljeprisene i morgentimene i dag. Samtidig trekker stans for en i utgangspunktet fortsatt fungerende russisk eksportrørledning og forventninger til nye stimuleringstiltak i Kina oljeprisene i motsatt retning. Brent har før åpning i Europa kommet opp igjen med USD 0.65 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet på fredag. Prisen er i øyeblikket USD 82.29 pr. fat. WTI-prisen ligger i morgentimene på USD 75.87 pr. fat og er dermed opp USD 1.19 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet før helgen.
Et titalls shippingselskaper vil i løpet av denne uken offentliggjøre kvartalstallene for Q4 2022. I all hovedsak vil disse rapportene bli sendt ut i morgen tidlig og blant selskapene som legger fram tall på tirsdag er Frontline. Her venter vi en topplinje på USD 350 mill. mot konsensus på USD 360 mill. Videre har vi en estimert EBITDA på USD 291 mill. mot konsensus på USD 307 mill. Inkludert et den gang ventet, men uteblitt, utbytte for Q3 ser vi imidlertid for oss et utbytte på USD 1.01 pr. aksje mot konsensus på USD 0.78 pr. aksje. Som en følge av den foreslåtte transaksjonen med Euronav avsto selskapet i forrige runde fra å forslå noe utbytte for Q3. Med en samlet global flåtevekst på historisk lave 3-4% og positive utsikter for at en kinesisk gjenåpning vil øke landets import og dermed øke etterspørselen etter fraktkapasitet har vi en kjøpsanbefaling på Frontline med et kursmål på NOK 200 pr. aksje. Kursen stengte fredag på NOK 186.82 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.