Høyere energipriser svekker europeisk økonomi mer enn ventet

Det internasjonale pengefondet, IMF, la i går fram sitt syn på de økonomiske utsiktene. I den forbindelse er det mange sentralbanktopper som holder presentasjoner og uttaler seg til mediene, både i går og i dag. Blant disse var ECBs sjef Christine Lagarde, som til Bloomberg uttalte at høyere energipriser svekker Europas økonomi mer enn sentralbanken forventet. Selv om energiprisene gir økt inflasjon, var Lagarde varsom med å varsle en strammere pengepolitikk. Hun pekte derimot på at målet om prisstabilitet bygger på finansiell stabilitet. Selv om hun ikke eksplisitt uttrykte bekymring for den finansielle stabiliteten, er dette en faktor som trekkes fram i et av IMFs nedsidealternativer. Her øker risikopåslagene i markedene markert, noe som i seg selv bidrar til en innstramming. Lagarde understreket at ECB vil fortsette å vurdere utviklingen fra møte til møte, og ikke binde seg til en retning for rentene.

Oljeprisen kom i går noe ned etter at markedene fikk litt mer tiltro til at det kan bli en forhandlingsløsning rundt skipsfarten i Gulfen. Brent handles i dag rundt 95 USD/fat. Amerikanske og europeiske aksjer endte opp i går, med et unntak for en nedgang på Oslo Børs. I Kina og Japan har de viktigste aksjeindeksene steget. Lange amerikanske statsrenter trakk litt ned. Futures på S&P 500 indikerer en videre oppgang i USA i dag.

IMF la i går fram sin vurdering av den økonomiske utviklingen og perspektiver for utsiktene. Mens fjorårets rapport var preget av handelskonflikter og tollsatser, er naturlig nok årets rapport preget av krigen i Midtøsten. I sitt referansescenario forutsetter IMF at krigen får begrenset omfang og varighet slik at forstyrrelsene dempes midt i 2026. Det er i tråd med forwardprisene på olje slik de var 10. mars, ifølge IMF. Organisasjonen anslår med det en noe lavere vekst i verdensøkonomien i år og neste år, henholdsvis 3,1 prosent og 3,2 prosent. I januar anslo IMF en vekst i verden på 3,4 prosent i år, og 3,2 prosent neste år. Før krigen brøt ut lå det imidlertid an til en oppjustering av anslagene. Det er særlig fremvoksende økonomier som trekker veksten ned, mens for industrilandene er vekstanslagene lite endret. Global inflasjon ventes å stige til 4,4 prosent i år, før nedgangen i inflasjonstakten gjenopptas neste år. 

Risiko for en svakere utvikling preger utsiktene, og IMF presenterte to nedsidealternativer; et ugunstig og et alvorlig. I det ugunstige alternativet forutsettes en oljepris på 100 USD/fat i 2026 og 75 USD/fat i 2027 og en kraftig prosentvis oppgang i gassprisene i Europa og Asia. I dette alternativet avtar veksten i verdensøkonomien til 2,5 prosent i 2026 og 3,0 prosent i 2027. Mesteparten av oppgangen i inflasjonen i 2026 drives av de høyere energiprisene, mens de mer vedvarende effektene på den økonomiske aktiviteten skyldes at strammere finansielle vilkår og at økte inflasjonsforventninger gir økte styringsrenter. Styringsrentene ventes å øke med 50 basispunkter i industrilandene, og noe mer i fremvoksende økonomier. 

I det alvorlige alternativet legges det til grunn en oljepris på 110 USD/fat i 2026 og 125 USD/fat i 2027, før prisen avtar i 2028. Gassprisene antas å stige mer og holde seg høye lengre. Matpriser og inflasjonsforventninger antas å stige mer tydelig enn i det ugunstige alternativet. Økt risikoaversjon trekker opp risikopremiene i markedene, og verdensøkonomien balanserer på grensen til resesjon. Som i det ugunstige alternativet tror IMF sentralbankene vil prioritere inflasjonsbekjempelse over hensynet til produksjonen. I vårt 200 USD/fat alternativ tror vi derimot at markedenes innstramming blir så sterk at sentralbankene vil senke renten, tross høy inflasjon.