Frykt for en ny statsgjeldskrise i eurosonen

Med fridag i USA i går var markedene der stengt, og det ble en rolig dag i markedene ellers i verden, i stor kontrast til bevegelsene forrige uke. Børsene i Europa steg med rundt 1 %, Oslo Børs litt mer enn resten, oljeprisen var lite endret men har steget litt i dag og den norske krona har dermed styrket seg mot både euro og dollar.  Børsene i Asia har steget så langt i dag, og futures på hovedindeksene i USA antyder børsoppgang der og når markedet åpner senere i dag.

I rentemarkedene, hvor det jo har vært aller mest bevegelser i det siste, var det også roligere forhold i går. Renta på tyske statsobligasjoner med 10-årsløpetid steg med omtrent 0,10%-poeng, til 1,75 % nå. Denne renta handlet så høyt som på 1,93 % forrige torsdag, men har falt i takt med tilsvarende amerikansk rente siden det. Uansett har den kommet opp på et nivå som få hadde sett for seg i starten av året, når den fortsatt handlet under null, på -0,18%.

Selv om det er aller mest fokus på amerikansk inflasjon og den amerikanske sentralbankens (Feds) rentehevinger, har altså tiårsrenta i Tyskland steget mer enn tilsvarende rente i USA det siste halvåret. Det skyldes at selv om sentralbanken i USA ventes å sette opp renta til et betydelig høyere nivå enn den europeiske sentralbanken (ECB), så har endringen i renteforventningene til sistnevnte vært aller mest dramatisk. Fra å prise inn fortsatt negativ styringsrente fra ECB to år fram i tid i starten av året, ventes det nå at styringsrenta skal ligge på omtrent 2,50 % om to år. I USA har tilsvarende forventning steget med ca. 2%-poeng i samme periode, altså litt mindre.

At euroen likevel har svekket seg mot dollaren i denne perioden er dermed litt rart. For krona sin del er det lenge siden vi slo oss til ro med at renteforskjeller og andre mer fundamentale drivere ofte ikke kan forklare bevegelsene i krona, men for EURUSD sin del fortsatt sånn at renteforskjeller har mye å si for utviklingen. En forklaring på at dollaren har styrket seg så mye mot euroen i år er den dårlige stemningen i finansmarkedene, som gjør at etterspørselen etter såkalte «trygge havner», der ingen trumfer dollaren, har økt.

I det siste har derimot en annen faktor bidratt til at euroen har svekket seg uforholdsmessig mye mot dollaren, nemlig frykt for en ny statsgjeldskrise i eurosonen. Når renta på italienske statsobligasjoner med 10-årsløpetid steg til 4,2 %, og forskjellen mellom den og tilsvarende tysk rente dermed steg til nesten 2,5%-poeng forrige uke er det ikke så rart at minner om statsgjeldskrisen dukker opp. Verken den italienske renta eller forskjellen til tyske renter er i nærheten av like høy som i 2010-2012, men den italienske staten har økt opplåningen kraftig under pandemien. Gjeld i forhold til BNP har dermed steget kraftig, og er, ifølge tall for OECD, betydelig høyere nå enn det var under statsgjeldskrisen. Det har derimot ikke vært noe problem så lenge ECB har kjøpt store deler av denne gjelda. Når ECB nå sier de skal slutte med det, er det ikke rart at rentene stiger så mye som de har gjort.

Forskjellen mellom statsrentene i Italia og tyske renter har kommet betydelig ned igjen siden forrige uke, etter ECBs ‘hastemøte’ forrige onsdag der de lovte å komme opp med et verktøy som forhindret at innstrammingen deres ble uforholdsmessig kraftig for noen land. Mange tviler på ECBs evne til nettopp det, fordi et sånt verktøy trolig, på en eller annen måte, vil innebære at ECB må eie mer statsgjeld fra land med mye gjeld, som Italia, mens det jo egentlig er størrelsen på økonomien som bestemmer hvor mye gjeld ECB skal kjøpe. Noe sånt vil dermed bli oppfattet som pengestøtte, som politikere i Tyskland spesielt ikke syns at ECB skal holde på med.

Det som for noen år siden ble oppfattet som politisk umulig i eurosamarbeidet, for eksempel at Tyskland garanterte for felleseuropeisk gjeld brukt til å støtte søreuropeiske land, som ble gjort under pandemien, er derimot ikke like utenkelig nå. At Mario Draghi, tidligere ECB-sjef, nå er statsminister i Italia bidrar også til det. Dersom ECB følger opp lovnadene sine med et omfattende «antifragmenteringsverktøy» på et av de kommende rentemøtene, tror vi det vil gi et løft til euroen, og at EURUSD vil komme igjen til rundt 1.10.

På kalenderen i dag er det ikke mye av betydning, men boligmarkedstall fra USA, som har vist tydelig svakhet i det siste, har blitt mer og mer relevant, så dagens tall for bruktboligsalg blir derfor verdt å få med seg.