Høyere inflasjon og lavere aktivitet tynget markedene

S&P500 falt med 0,5 prosent, og det var en bred nedgang i europeiske aksjeindekser. Lange amerikanske statsrenter steg i går og i natt.

Mange har slått fast at inflasjonen ute har passert toppen og er på vei ned.  Dette synet fikk et lite skudd for baugen da den tyske konsumprisveksten økte fra 9,2 prosent å/å i januar til 9,3 prosent i februar. Konsensusforventningene var en nedgang til 9,0 prosent. Oppgangen kom til tross for tiltak som ga nedgang i prisveksten på energi. Økning i både matpriser og priser på tjenester bidro til oppgangen, noe som tyder på at kjerneprisene også steg. Tall for kjerneprisene blir publisert senere.

Tidligere har det kommet tall fra Spania som viste at prisveksten heller ikke der kom ned, og i Frankrike holdt prisveksten seg på rekordnivåer i februar. I dag kommer det foreløpige estimater for prisveksten i eurosonen. I januar steg konsumprisene med 8,6 prosent å/å, og konsensusforventningene er en nedgang til 8,3 prosent i februar. Men etter tallene fra Tyskland, Frankrike og Spania har nok forventningene løftet seg og det kan ligge an til en oppgang heller enn nedgang i prisstigningstakten. Gårsdagens tyske tall bidro i alle fall til at markedene nå priser inn en rente fra ECB på 4 prosent mot slutten av året, opp fra 2,50 prosent i dag.

ISM-indeksen for amerikansk industri steg med 0,3 poeng fra januar til februar, til 47,7. Indeksen forble dermed godt under 50, og indikerer at aktiviteten i industrien er fallende. Indeksen for nye ordre løftet seg markert etter det svært lave nivået fra januar, men en verdi på 47 tyder på fortsatt nedgang i nye ordre. Indeksene for produksjons og sysselsetting falt videre. Sistnevnte falt nå under 50, mens produksjonsindeksen på 47,3 var den lavest siden mai 2020. Dersom tidligere samvariasjon mellom ISM og BNP legges til grunn, peker indeksen mot fall i BNP.

Også i Norge har PMI kommet under 50. Gårsdagens PMI for industrien, som vi er med å utarbeide, avtok med 2,1 poeng til 47,5 i februar. I tillegg ble indeksene for desember og januar revidert ned under 50. Dermed ser det ut til at aktiviteten i industrien er nedadgående. Det samsvarer med fallet i industriproduksjonen mot slutten av fjoråret og tyder på at det ikke vil komme noen snarlig gjeninnhenting.

I går la Norges Bank Watch (NBW) fram sin årlige vurdering av fjorårets pengepolitikk. NBW ga betydelig støtte og anerkjennelse til Norges Banks utøvelse av pengepolitikken gjennom fjoråret. Utvalget savnet imidlertid bedre analyser fra sentralbanken om hvordan finanspolitikken kan bidra til å dempe inflasjonen. NBW påpekte fram at finanspolitikken i større grad enn pengepolitikken kan rettes inn mot å påvirke spesifikke områder i økonomien, og trakk fram strømstøttes bidrag til å dempe samlet inflasjon og dermed også lønnskrav. NBWs råd om at finanspolitikken i større grad burde understøtte pengepolitikken for å dempe inflasjonen, skiller seg ut fra anbefalingen til Finanspolitikkutvalget om at det ikke er behov for noen slik understøttelse.

NBW etterlyste videre grundigere analyser fra Norges Bank om hvilke forhold som har bidratt til økt inflasjon. Dersom den høyere inflasjonen skyldes høy innenlandsk etterspørsel har pengepolitikken en åpenbar rolle i å bringe inflasjonen ned. Dersom den høye prisveksten skyldes prisimpulser utenfra, som økte strømpriser og importpriser, er innretningen av pengepolitikken mer uklar.

NBW trakk også i år fram situasjonen rundt Norges Banks valutakjøp på vegne av staten og likviditetseffekter. Store svingninger i oljeselskapenes skattebetalinger har ført til utfordringer i omfordeling av likviditeten i pengemarkedet og periodevis gitt svært høye rentepåslag. NBW viste til at myndighetene vil sette ned en arbeidsgruppe for å se på løsninger. NBW kunne med fordel ha presentert noen forslag til forbedringer. Et høyere nivå på reservene i banksystemet kunne vært et slikt forslag. I går kom Norges Bank med et rundskriv om styring av bankenes reserver, og opprettholdt der målet om reserver i banksystemet på 35 milliarder kroner. Dette nivået har vært holdt uendret siden 2011 til tross for at bankenes balanser har økt kraftig siden den gang.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.