Høyere kjerneinflasjon enn ventet i juli

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Knut A. Magnusson:

Den norske kjerneinflasjonen steg mye mer enn ventet i juli. Det var anslått en uendret inflasjon på 3,1 prosent, men i stedet steg den til 3,5 prosent. Oppgangen skyldtes blant annet at det var et mye mindre prisfall på klær i juli i år enn det pleier å være. I fjor falt klesprisene 5,5 prosent i juli som følge av sommersalg, mens nedgangen i år kun ble 1,8 prosent. Årsaken kan være økt etterspørsel fra norske kunder. En tilsvarende effekt kom for hoteller og restauranter, der prisene gikk opp med 0,6 prosent, mens prisene i fjor ble satt ned med 0,3 prosent. I tillegg fortsatte prisoppgangen for importerte varer, som i juli kom opp i en årstakt på 3,8 prosent. Denne oppgangen har antakelig sammenheng med den kraftige kronesvekkelsen under koronakrisen.  

Svært sterk detaljhandel

Kjerneinflasjonen ligger nå 1,5 prosentpoeng over Norges Banks inflasjonsmål. Det betyr nok at sentralbanken ikke uten videre kan ignorere prisutviklingen, som sammen med svært sterk detaljhandel og stigende boligpriser har overrasket på oppsiden i sommer. Samlet sett kan dette bety at sentralbanken vil vurdere å sette renten opp tidligere enn det som ble signalisert i juni. Vi tror likevel Norges Bank vil avvente utviklingen, siden lavere lønnsvekst vil dempe inflasjonen lenger fram i tid. Det blir likevel interessant å se hvordan sentralbanken vil kommentere prisutviklingen på neste rentemøte 20. august. Kronen styrket seg litt mot euro etter at inflasjonstallene ble kjent, og EURNOK handles i dag rundt 10,57 som er ned 0,8 prosent fra i går morges.

Samlet inflasjon avtok litt til 1,3 prosent. Fortsatt er det strømprisene som bidrar til at totalinflasjonen ligger mye lavere enn kjerneinflasjonen. Strømprisene har falt 35 prosent siden juli i fjor. Samlet inflasjon er viktig for husholdningenes kjøpekraft og er derfor også en viktig premiss i det pågående lønnsoppgjøret. Det lave samlede prisveksten og oppgangen i arbeidsledigheten tilsier, sammen med svake konjunkturer ute, at lønnsveksten vil bli svært lav i år.   

Lysere stemning

Investorsentimentet i eurosonen målt ved den såkalte Sentix-undersøkelsen bedret seg mer enn ventet i august. Indeksen steg fra -18,2 til -13,4. Dette indikerer at stemningen blant investorene har lysnet noe, som de også gjorde de tre foregående månedene, men at den fortsatt er på den negative siden. Bedringen kan skyldes antakelig at markedsutviklingen i sommer har vært bedre enn ventet, siden det var vurderingen av nåsituasjonen som trakk opp, mens utsiktene var lite endret. I dag kommer den tyske ZEW-indeksen, som også er ventet å vise bedring.  

Viktige arbeidsmarkedsdata

I dag slippes også viktige arbeidsmarkedsdata fra Storbritannia. Så langt under krisen har AKU-ledigheten holdt seg stabil på et svært lavt nivå. I mai var ledigheten fortsatt kun 3,9 prosent. Den lave ledigheten er en konsekvens av de kraftige tiltakene som har blitt satt i verk for at bedriftene skulle la være å si opp sine ansatte. Tiltakene, som vil bli videreført til oktober, innebærer at 80 prosent av lønnen dekkes av det offentlige. Svært mange selskaper har benyttet seg av ordringen. Det ventes likevel at ledighetsraten vil stige noe til 4,2 prosent for juni. Lønnsveksten er nå negativ (siden de på tiltak har gått ned mye i lønn), og lønnsveksten ventes å bli enda mer negativ i juni.  

Ny finanspolitisk pakke strandet

Den globale børsoppgangen fortsatte i går, om enn i et lavt tempo. Både den amerikanske S&P500, den europeiske Stoxx600 og den britiske FTSE250 var opp 0,3 prosent fra dagen før. De asiatiske børsene har også trukket opp i dag. Det politiske bakteppet er som nevnt i gårsdagens rapport noe blandet. I USA strandet som kjent forhandlingene om en ny finanspolitisk pakke, men president Trump tok grep gjennom fire ordre for å sikre husholdningenes inntekter. I hvilken grad han lykkes med det er likevel usikkert siden lokale myndigheter skal være med å betale regningen.  

Stor usikkerhet knyttet til møte

Det knytter seg også usikkerhet til det planlagte møtet mellom USA og Kina på lørdag, der fase 1 av handelsavtalen skal evalueres. Kina har så langt ikke økt sin import av amerikanske produkter, f.eks. soya, i tråd med det som lå i avtalen, som Trump påpekte i går. Han ba nok en gang WTO om å slutte å behandle Kina som en utviklingsøkonomi, som gir Kina urettmessige fordeler i forhold til USA. Den amerikanske finansministeren (Mnuchin) sa at kinesiske selskaper som ikke oppfyller amerikanske regnskapsstandarder vil bli tatt av børsen innen utgangen av 2021.