Høyere prisvekst i Norge gir et renteløft

Den norske inflasjonen ble høyere enn både det Norges Bank og markedene forventet i januar. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) steg med en årsvekst på 6,4 prosent, sammenlignet med Norges Banks anslag på 5,9 prosent. At prisveksten tiltar, og ikke bare på prisene for de importerte varene, betyr at Norges Bank kanskje må ty til sterke virkemidler. Mens sentralbanken har gått mer forsiktig fram og forsøkt å observere effektene av renteøkningene, kan de siste nøkkeltallene på inflasjonen trekke i retning av flere hevinger, markedsprisingen har i alle fall fått seg et lite løft. Se Kyrres kommentar her.

Samtidig er det gode grunner til hvorfor Norges Bank har hatt et ønske om å trå forsiktig fram. Som Kjersti beskrev i fredagens morgenrapport, er det norske rentevåpenet særdeles skarpt gitt husholdningenes høye gjeld og den store andelen av flytende renter, og ikke minst med et øye på boligmarkedet. Om Norges Bank ender opp med lavere styringsrente enn våre handelspartnere, og i denne perioden med vesentlige renteendringer, gir det et press på kronekursen.  

Kronen styrket seg noe gjennom fredagen, men har i morges endt opp uendret med EURNOK nede i 10,86. En bidragsyter var kanskje fredagens lille hopp opp i oljeprisene. Brent steg med 4 dollar fatet fredag formiddag da Russland meldte at de ville holde igjen 500 tusen fat per dag i produksjon, mens OPEC meldte at det ikke ville kompensere for dette bortfallet. Den russiske beslutningen ble pakket inn som et slags motsvar mot de vestlige sanksjonene.

Samtidig er det påfallende at noe av den russiske produksjonen ville uansett ha blitt stengt inne som følge av de nylig innførte sanksjonene mot russiske oljeprodukter, gitt trøbbel med avsetningen og logistikken. Siden har oljeprisen kommet ned, og handler tilbake på samme nivå som før denne ‘nyheten’ kom. At oljeprisen ikke har steget mer er likevel interessant, særlig gitt den kinesiske gjenåpningen. En tolkning er at bekymringer omkring veksten ellers i verden kompenserer for den ventede kraftige oppgangen i etterspørselen fra Kina.

Kinas gjenåpning har gått langt bedre enn fryktet. Myndighetene melder om at antallet innlagte med alvorlige Covid symptomer har falt betraktelig, og dette støttes opp av alt tilgjengelig statistikk på mobiliteten i Kina – om det er antallet reisende i offentlig transport eller indikatorene fra Baidu som måler omfanget av bilkøene i de kinesiske byene. Etter kinesisk nyttår, har altså forstyrrelsene være minimale og normaliseringen av økonomisk aktivitet har gått raskt. For egen del er det overraskende å se akkurat hvor raskt mobiliteten har normalisert seg etter de første smittebølgene, noe som tyder på at kinesiske husholdninger har lagt Covid i bakspeilet raskere enn jeg forventet.

Et av de viktigste indikatorene fra Kina er kredittveksten, som er en slags samleindikator som fanger opp den totale kredittgivningen i økonomien fra myndighetenes stimulanser. Fredagens nøkkeltall var overraskende. Vi bør lese januar-tallene med en klype salt, ettersom kinesisk nyttår fjernet omtrent en tredjedel av arbeidsdagene i 2023, så vil årsveksten i kredittgivningen bli svak. Men likevel, det som var overraskende var at bankenes utlån steg kraftig selv i en periode med smittebølger. Kanskje et tidlig tegn på at Kinas myndigheter vil strekke seg for å gi den økonomiske gjeninnhentingen en pangstart.

Finansieringen av industripolitikk blir også trolig stadig viktigere i tiden fremover for Kina, særlig i lys av eksportkontroller som har tatt et kvelertak på verdikjedene for halvlederbrikker. Forrige uke ble det tydelig at også Japan og Nederland ville stramme inn på sine eksportkontroller. Og nyhetene den siste tiden, med stadig flere kinesiske ballonger over Nord-Amerika og det nå utsatte besøket av utenriksminister Blinken, lover dårlig for et omslag i det anspente forholdet.

I dag er det lite på nøkkeltallsagendaen, men vi får flere høydepunkter i uken som kommer. Først ute blir inflasjonstallene fra USA i morgen særlig viktig for den toneangivende amerikanske sentralbanken. Vi venter at kjerneinflasjonen, utenom mat- og energivarer, vil stige med 5.4 prosent i januar. Også markedet ser ut til å handle litt retningsløst i forkant av inflasjonstallene. Børsene i USA trakk noe ned, mens de lange amerikanske rentene har fortsatt å trekke oppover. I Asia i dag morges, fortsatte børsnedgangen. Les gjerne mer i vår Week Ahead rapport.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.