Høyere rente, men hvor fort og hvor mye

«Alt» trekker i retning av høyere rentebane, vi venter ett knepp på styringsrenten på hvert møte fremover. Norges Bank har lenge signalisert videre renteoppgang, og spenningen omkring dagens møte handler ikke om hvorvidt renten skal opp, men hvor fort og hvor mye. For nå peker alt i retning av en raskere renteoppgang enn Norges Banks tidligere guiding om en kvarting i kvartalet. Riktignok har de globale vekstutsiktene falt noe siden forrige pengepolitiske rapport i mars, men inflasjonsutsiktene har steget markert for Norges handelspartnere, de internasjonale renter har fulgt med opp og samlet sett løfter de globale utsiktene for styringsrenten. Forventningene til oljeprisen fremover har en stund vært om lag 10 prosent høyere enn sentralbanken la til grunn i mars og vil bidra til en opprevidering av rentebanen, selv om prisene har falt noe de siste dagene. Til tross for en høyere oljepris, har kronen vært svekket seg betydelig. Noe av dette kan forklares av lavere rentedifferanse mot utlandet, men kronesvekkelsen vil også bidra til å løfte renteutsiktene. Samtidig har pengemarkedspåslagene (forskjellen mellom Nibor og forventet styringsrente) her hjemme falt langt mer enn sentralbanken la til grunn, noe som også løfter rentebanen. Dessuten har kapasitetsutnyttelsen steget ytterligere, og arbeidsmarkedet blitt enda strammere. Sist, men ikke minst, inflasjonen har steget betydelig mer enn Norges Bank tidligere la til grunn og lønnsveksten ligger an til å bli noe høyere enn sentralbankens tidligere anslag. Hele forhåndsomtalen finnes her.

Hensynet til husholdningene tilsier at Norges Bank tar ett skritt av gangen. Samlet sett tilsier faktorene nevnt over en rentebane som løftes med om lag 100 basispunkter både i år og neste år, og om lag 70 basispunkter i 2024. Vi tror imidlertid sentralbanken fortsatt vil ønske å gå gradvis fram, selv om styringsrenten skal raskere opp enn tidligere lagt til grunn. Med en høyt forgjeldet husholdningssektor der brorparten har flytende rente på sine boliglån, er det grunn for sentralbanken til å gå gradvis fram etter mange år med svært lave renter. Vi tror derfor Norges Bank vil heve styringsrenten med 25 basispunkter på møtet nå, og fortsette i samme takt på hvert møte til og med mars neste år og ende med en siste renteheving i juni neste år til en styringsrente på 2,75 prosent.

Markedet forventer litt mer, litt raskere. Den siste tids svingninger i rentemarkedet gir kort holdbarhetsdato på antatt markedsprising. Faktisk har norske FRA-renter med forfall neste år beveget seg med 8 basispunkter eller mer hver dag de to siste ukene. Men markedet priser om lag 50/50 for 25 eller 50 basispunkter fra Norges Bank i dag, litt mer enn 25 basispunkter per møte resten av året og en topp neste sommer nær 3,0 prosent. For de som ønsker, holder Kyrre og jeg et webinar kl. 13:30 i dag om utfallet av rentemøtet. Link finner dere her.

Raskere rentehevinger fra ECB også. Inflasjonsutsiktene har blitt en stadig mer intens hodepine for ECB og på forrige rentemøte gikk sentralbanksjef Lagarde langt i å signalisere første renteheving på 25 basispunkter på rentemøtet i juli og en heving på 50 basispunkter på møtet i september. Som ECB omtaler i dette notatet fra tirsdag, så skyldes inflasjonsoppgangen primært høyere energi- og matpriser og andre varer med høyt importinnhold. Men også den innenlandske inflasjonen har tatt seg opp, og med utsikter til høyere lønnsvekst i tiden fremover og ECBs åpenbart optimistiske inflasjonsprognose, har vi revidert prognosen vår på ECB. Vi tror innskuddsrenten blir satt videre opp på hvert møte fram til og med mars neste år, men at september-møtet blir det eneste med en 50 basispunkters heving, slik at innskuddsrenten når en topp på 1,5 prosent allerede om 9 måneder. Selv om dette er en god del lavere enn markedsprisingen, tror vi det sammen med den høye inflasjonen er nok til å kjøle ned arbeidsmarkedet tilstrekkelig til at ECB har nådd rentetoppen. Les gjerne mer i Kjerstis notat her.

Gårsdagens risk-off sendte børsene, oljeprisen, inflasjonsfrykten og rentene ned. Mens europeiske børser falt +/-0,5 prosent, var fallet i amerikanske aksjeindekser mindre. Oslo Børs skilte seg negativt ut, med et fall på nesten 3 prosent, tynget av et videre fall i oljeprisen. Resesjonsfrykt og en bredt basert nedgang i råvarer har bidratt til at oljeprisen har falt om lag 10 prosent siden starten av forrige uke. Markedet virker å mene at det betyr lavere inflasjonsrisiko og dertil mindre behov for innstramming fra sentralbankene, og sender rentene ned. Mens de nærmeste FRA-kontraktene er mindre endret, falt 3m FRA-renter i både NOK og USD 17-18 basispunkter i går.