Høyere renter, sterkere dollar og fall på børsene

Etter et par dager med oppgang på verdens børser snudde stemningen i går, og S&P500 og Nasdaq i USA falt henholdsvis 0,67 % og 0,85 %. Stoxx600 i Europa falt hele 2,11 %, asiatiske børser faller nå på morgenkvisten torsdag, og futures antyder fall på børsene i USA når de åpner senere i dag. Markedsrentene steg i USA, eurosonen og her hjemme, unntaket var Storbritannia, der rentene fortsetter å justere seg ned etter den kraftige oppgangen etter Truss-regjeringens ‘minibudsjett’ i slutten av september. Dollaren styrket seg i går, støttet både av at rentene i USA steg mer enn rentene i Europa, men også som følge av fallet i risikoappetitten, som typisk gir økt etterspørsel etter ‘trygge havner’ som dollaren. Ikke overraskende svekket krona seg mot dollar, men den styrket seg faktisk så smått mot euro. En grunn til det kan ha vært at oljeprisen fortsatte å tikke oppover i går; ett fat nordsjøolje med levering om en måned koster nå 92,8 dollar/fatet, opp fra 90 for et døgn siden.

Oljeprisen fortsatte å stige i går til tross for nyheten om at USAs president Biden har bestemt at 15 millioner oljefat skal frigis fra USAs strategiske oljelagre, det vil si selges i markedet, i desember. Biden ønsker ikke å bli straffet av velgerne for den høye inflasjonen, og kanskje først og fremst de høye bensinprisene, og begrunnet oljesalget med et ønske om å «få ned (olje) prisene på en tid når handlingene til andre land har skapt så mye volatilitet». Med «andre land» land mener han nok både Russland og OPEC, og håpet er nok at velgerne skal tenke på det når de går til valgurnene for det amerikanske mellomvalget om knappe tre uker.  

Det blir egentlig feil å si at stemningen snudde i går, men mer riktig å si at ting gikk tilbake til normalen. «Normalen» i 2022 er, dersom en skulle ha glemt det: 1) høyere renter, 2) sterkere dollar og 3) fall på børsene, alt som følge av bekymring for høy inflasjon. Når børsen hadde steget i tre av fire handledager kunne en på tirsdag få inntrykk av at ting var på vei til bedre seg litt igjen, særlig fordi oppgangen virket å være drevet først og fremst av optimisme rundt tilstanden i amerikansk økonomi. Optimismen kom som følge av bedre resultater enn ventet fra noen av de store amerikanske selskapene i forbindelse med selskapsrapporteringen for tredje kvartal. Både bankene Goldman Sachs og Bank of America leverte gode tall, og førstnevnte viste til «motstandsdyktige» amerikanske konsumenter som en grunn til det.

Strømmetjenesten Netflix kunne også melde om et kraftig hopp i antall abonnenter i tredje kvartal, et tegn på at amerikanske konsumenter ikke nødvendigvis føler så mye på det store tapet i realinntekter som verdens økonomer bekymrer seg for. Nettopp fallet i realinntektene, det vil si inntektene justert for (den høye) inflasjonen, og fallet i forbruket som følge av det, er grunnen til at mange økonomer venter en resesjon i USA neste år. Selskapsresultatene ga med andre ord inntrykk av at ting ikke sto så dårlig til med amerikansk økonomi som man trodde det skulle ha gjort nå.

Men, det finnes ikke noe sånt som en gratis lunsj, i hvert fall ikke i dagens markeder. Dersom det ikke snart begynner å gå mer merkbart nedover med amerikansk økonomi betyr det at inflasjonen trolig vil holde seg høy lenger enn ventet. Det betyr i andre rekke at den amerikanske sentralbanken (Fed) må heve rentene mer og holde dem høyere lengre enn ventet. Høye renter liker aksjeinvestorer minst like dårlig som svakere vekst, og når den amerikanske 10-årsrenta i går steg 15bp, til 4,14 % mandag morgen, var det altså nok til å sende børsene ned igjen, til tross for de siste dagenes positive selskapsresultater.

Grunnen til at rentene steg i går, annet enn at det er det de som regel gjør om dagen, kan har vært inflasjonstallene som ble publisert i Storbritannia og Canada. Begge var høyere enn ventet, og førstnevnte steg til det høyeste nivået på 40 år, og opp to tideler fra august. Det er altså tydelig at inflasjonen rundt omkring i verden enda ikke har toppet ut, og at tendensen med at inflasjonen overrasker på oppsiden langt oftere enn den overrasker på nedsiden er intakt.

For spesielt interesserte, her er link til webinar kredittstrateg Ole Kjennerud og jeg holdt på tirsdag, der vi diskuterer blant annet hendelsene i Storbritannia de siste ukene, implikasjonene av det for finanspolitikkens handlingsrom i andre økonomier, sentralbankenes roller i et høyinflasjonsregime, og ikke minst utsiktene for vekst og inflasjon og balansen mellom disse to.