Høyere renter og krone til besvær

Amerikanske langrenter har steget markert i løpet av det siste døgnet. Tiåringen noteres i morgentimene til 4,61 prosent, 12 basispunkter høyere enn på samme tid i går. Det gikk som det «måtte» gå på børsene: Etter åtte dager på rad med oppgang, falt S&P 500 med 0,8 prosent.

Den utløsende faktoren bak rentehoppet var auksjonen av statsobligasjoner med tretti års løpetid, som møtte laber etterspørsel. Powells tale bidro senere i samme retning. «Inflasjonen har fintet oss ut («given us a few head fakes») før. Blir det passende å stramme inn politikken videre, vil vi ikke nøle med å gjøre det», sa han. Men budskapet hans var balansert. Det er ikke bare risiko for å bli «lurt» av et par måneder med lovede inflasjonstall. Det er også en risiko for at Fed ender opp med å stramme inn for mye.

I dag venter vi, i likhet med mange andre, i spenning på de norske inflasjonstallene, som slippes klokka 8.00. I forrige uke sådde Norges Bank mer tvil om hvorvidt de ville renten nok et knepp i desember. Rentehopp er fortsatt hovedscenarioet til sentralbanken, men den løpende informasjonen om faktorer som påvirker inflasjonsutsiktene, avgjør.

KPI-JAE (konsumprisene utenom energivarer og justert for avgifter) vil være viktigst i dagens tallslipp. Det kan vi se i forrige ukes pressemelding som ble avsluttet med: Dersom vi blir sikrere på at den underliggende prisveksten er på vei ned, kan renten bli holdt i ro» (vår utheving). Som Kyrre skrev i tirsdagens morgenrapport: Om dagens tall ikke er forstyrret av tydelige, tilfeldige utslag for enkeltgrupper, vil antakelig en månedsvekst i KPI-JAE på 0,1 prosent eller lavere peke mot at den underliggende inflasjonstakten er på vei ned, 0,2 prosent vil være i grenseland, mens 0,3 prosent og høyere trolig vil svekke troen på fallende inflasjon. Vi anslår, i likhet med konsensus, en oppgang på 0,3 prosent (noe som gir en årsvekst på 5,6 prosent). Merk at vi anslår en kraftigere rekyl i energiprisene enn mange andre analytikere. Vårt estimat for totalinflasjonen er derfor seks tideler høyere enn konsensus, på 4,1 prosent år/år.

Men også kronekursutviklingen er en joker for rentebeslutningen. Den handelsveide krona er nå omtrent 5 prosent svakere enn Norges Bank anslo i september. Om den holder seg svak, eller svekker seg videre, vil det åpenbart løfte inflasjonsutsiktene. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holdt sin årlige CME-tale i går, og kronen var, passende nok, tema. Hun vedgikk at kurssvekkelsen det siste året hadde overrasket sentralbanken, og pekte på at den har sammenfalt med lavere rentedifferanse mot utlandet, men også blitt påvirket av forhold som inngår i risikopremien. Sistnevnte er vanskelig å forutse, og kan ha en langvarig effekt på kursen.

Wolden Bache pekte på at Norges Banks rentebeslutninger har en effekt på kursen når de overrasker markedet, i alle fall på kort sikt. Det er også verdt å merke seg at hun sa at sentralbanken normalt vil anslå relativt små endringer i kronekursen gjennom prognosehorisonten fra nivået kursen har hatt den siste tiden. Dette er fordi det trolig gir de beste prognosene og det beste grunnlaget for avveininger i pengepolitikken.

«I en situasjon der prisveksten allerede er altfor høy, og økonomien er i ferd med å kjøle seg ned, gjør en svakere krone avveiningene i pengepolitikken mer krevende», sa sentralbanksjefen. Mandatet gir rom for å føre en fleksibel inflasjonsstyring, med vekt på høy sysselsetting, men det forutsetter at det er tillit til at inflasjonen kommer tilbake til målet. «Det vil vi sørge for», avsluttet hun. Vår tolkning: kronesvekkelsen vil fortsette å ha en tydelig innvirkning på rentebeslutningene, fordi den – uansett hvilke drivkrefter som ligger bak – bidrar til å forlenge perioden med altfor høy inflasjon.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.