Høyere renter, svakere vekst i Norge

Vi venter nå at Norges Bank hever styringsrenten to ganger i 2026 til 4,5 prosent i september. Aktiviteten i økonomien ventes å avta noe og falle svakt under trend etter hvert som rentene øker, mens gradvis lavere inflasjon vil gi rom for rentekutt igjen neste år.

Siden januar har renteutsiktene endret seg betydelig. Dette reflekterer sterkere momentum i kjerneinflasjonen, utsikter til fortsatt høy lønnsvekst og økt inflasjonspress som følge av kraftig oppgang i energiprisene. Norges Bank tok et tydelig mer restriktivt standpunkt i mars, da renteprognosen ble løftet klart mer enn modellbanen tilsier, og banken uttrykte bekymring for at inflasjonen kan bli mer varig og påvirke inflasjonsforventningene.

Høyere energipriser, sammen med økte forventninger til renter og inflasjon internasjonalt, styrker isolert sett argumentet for videre innstramming. Den viktigste driveren bak den oppjusterte renteprognosen er likevel innenlandsk: sterkere kjerneinflasjon, vedvarende høy lønnsvekst og økt bekymring for inflasjonens seighet.

Bedring i inflasjonen fra andre halvår 2027?

Med tydeligere tegn til bedring i kjerneinflasjonen i andre halvår 2027 venter vi at Norges Bank kutter renten i september og desember 2027. Deretter anslår vi at styringsrenten holdes på 4,00 prosent gjennom resten av prognoseperioden. En fortsatt sterk krone kan bidra til raskere tilbakevending mot inflasjonsmålet. Samtidig ventes finanspolitikken å forbli noe ekspansiv, støttet av vekst i Statens pensjonsfond utland og politisk press for økte offentlige utgifter. Sammen med Norges Banks mål om høy sysselsetting vil dette trolig begrense rommet for rentekutt. Vi venter at inflasjonen flater ut rundt 2,5 prosent.

Veksten ventes å falle noe under trend

Høyere styringsrente og en sterkere krone enn tidligere lagt til grunn gjør at vi justerer ned anslaget for veksten i fastlandsøkonomien de kommende årene. Vi venter nå at fastlands-BNP øker med 1,5 prosent i 2026 og 1,4 prosent både i 2027 og 2028, noe under anslått potensiell vekst på 1,7–1,8 prosent.

Vi ser fortsatt både offentlig og privat etterspørsel som positive bidrag til veksten. Den kraftige oppgangen i bilsalget mot slutten av i fjor vil imidlertid midlertidig trekke privat konsum ned i første kvartal, før veksten tar seg opp igjen. Samlet sett vil likevel høyere rente bidra til svakere vekst enn vi la til grunn i januar.

Nasjonalregnskapstall for fjerde kvartal viste en markert oppgang i investeringene, men vi er varsomme med å tolke dette som et uttrykk for varig sterkere underliggende momentum. Vårt hovedbilde er fortsatt at offentlige investeringer vil øke jevnt, mens boligbyggingen vil ta seg opp langsommere enn tidligere ventet, som følge av høyere renter.

Dette motvirkes delvis av høyere petroleumsinvesteringer enn antatt. Vi venter ikke store realøkonomiske effekter av høyere oljepris, men et noe langsommere fall i petroleumsinvesteringene framover. Statistisk sentralbyrås investeringsundersøkelse peker på fortsatt høyt investeringsnivå i industrien og kraftforsyningen. Norges Banks regionale nettverk indikerer også økende investeringer i fastlandsbedriftene i år, særlig innen tjenester og industri. Samlet sett tyder dette på solid momentum før rentehevingene, men vi venter at bedriftsinvesteringene på fastlandet avtar i 2027.

Arbeidsmarkedet i balanse, men svak økning i ledigheten ventes

Arbeidsledigheten har vært bemerkelsesverdig stabil på 2,1 prosent i år, samtidig som sysselsettingen har økt omtrent i takt med trenden. Vi venter derfor ingen brå endringer i et arbeidsmarked som framstår godt balansert. Over tid vil imidlertid noe svakere vekst slå ut i lavere etterspørsel etter arbeidskraft, og vi anslår at den registrerte ledigheten øker svakt til 2,3 prosent i 2028.

Med sysselsettingsvekst på 0,6–0,7 prosent gjennom perioden vurderer vi ikke arbeidsmarkedet som en umiddelbar bekymring for Norges Bank.

Finanspolitikken ventes å forbli ekspansiv

Regjeringen foreslo opprinnelig et svakt ekspansivt budsjett for 2026, men forliket med fire andre partier ga en mer ekspansiv innretning. I det vedtatte budsjettet anslo Finansdepartementet det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet til 584 milliarder kroner. Den finanspolitiske impulsen ble økt fra 0,4 til 0,6 prosentpoeng, mens uttaket fra Statens pensjonsfond utland ble holdt uendret på 2,8 prosent. Vi anslår at budsjettet isolert sett løfter fastlands-BNP med rundt 0,2 prosent.

I mars vedtok Stortinget å kutte drivstoffavgiftene midlertidig for å dempe effekten av høyere oljepriser. Dette indikerer press for økte utgifter eller ytterligere skattelettelser framover, med begrenset vilje til inndekning gjennom andre tiltak enn økt bruk av fondsmidler. Finanspolitikken kan dermed forbli noe ekspansiv i flere år.

Kjerneinflasjonen har ligget over 3 prosent i mer enn ett år

Kjerneinflasjonen var 3,4 prosent på årsbasis i januar, men falt til 3,0 prosent i både februar og mars. Prisveksten på importerte varer har vært moderat, mens prisene på innenlands produserte varer og tjenester, eksklusive energi, har økt med i gjennomsnitt 3,9 prosent de siste seks månedene.

Den underliggende inflasjonstrenden ser ut til å ha styrket seg. Prisveksten er forenlig med at lønnskostnadene vokser klart raskere enn produktiviteten. Vi venter at kjerneinflasjonen holder seg noe over 3 prosent gjennom mesteparten av året, før en tydeligere nedgang kommer neste år. Våre prognoser er 3,1 prosent i år, 2,8 prosent neste år og 2,5 prosent i 2028.

I årets lønnsoppgjør ble det i frontfaget avtalt en ramme på 4,4 prosent. Med fortsatt lav ledighet og press i flere næringer venter vi at årslønnsveksten blir noe høyere, rundt 4,6 prosent. Høyere renter og svakere lønnsomhet i industrien kan bidra til at lønnsveksten avtar gradvis i årene som kommer.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.