Marked:

Inflasjonstrussel: Høyeste siden 1980-tallet

Inflasjonen i vestlige økonomier er på det høyeste på flere tiår, men det forhold som kan bidra til at den kan blir enda høyere.

TREND: - To spørsmål må besvares før vi finner ut om inflasjonen biter seg fast, sier Ole André Kjennerud, kredittstrateg i DNB Markets. Foto: Stig B. Fiksdal
Publisert 12. okt. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Høy inflasjon har kommet som følge av sterke stimulanser under koronapandemien for å holde den globale økonomien på beina, samtidig som valgmulighetene til forbruk på tjenester, slik som reise og restaurant, ble kraftig innskjerpet.

- Generelt har sparingen til husholdningene vært unormalt høy siden pandemien brøt ut. Det har imidlertid ikke gått på bekostning av vareforbruket, som har vært betydelig høyere enn før pandemien, sier Ole André Kjennerud, kredittstrateg i DNB Markets.

Høyeste prisvekst siden begynnelsen av 1980-tallet

Under pandemien var amerikanernes kjøp av varige goder på den meste 35 prosent over nivået fra før korona. Ellers i den vestlige verden har oppgangen vært mer moderat, men det betyr ikke at amerikanernes shoppegalskap har vært unik ifølge Kjennerud.

- Et av resultatene er at bedriftene har fått en prisingsmakt vi sjelden har sett i nyere historie, sier Kjennerud.

Noe skyldes flaskehalser i produksjonskjedene, men den høye etterspørselen er trolig en vel så viktig forklaring. Det gjør at mange selskaper opplever at de ikke klarer å levere, samtidig som andre kostnader har steget. Fraktkostnader har aldri vært høyere, og energiprisene har steget kraftig. Ustabilt vær har gitt unormale prisutslag på matvarer.

- Normalt er slike sjokk ganske negative for bedriftene, men nå ser vi egentlig ikke det, begynner Kjennerud.

- Det skyldes den sterke etterspørselen, som gjør at bedriftene på en helt ny måte har klart å lempe kostnadsveksten over på forbrukerne. De har hatt kontroll på marginene, hvert fall til nå, fortsetter han.

Det at marginene holder seg oppe og etterspørselen er sterk gir effekt for bedriftene.

- Bedriftenes lønnsomhet har nesten aldri vært bedre, hvert fall hvis vi ser amerikanske selskaper, forteller Kjennerud. 

Er inflasjonen midlertidig eller starten på en ny trend?

Kjennerud forteller i sin faste rapport «Trippel-M» at det er to faktorer som særlig stikker seg ut for å svare på spørsmålet.

- For det første er det lite trolig at bedriftene er ferdig med å lempe kostnadsøkningene over på forbrukerne. Flere undersøkelser tegner et bilde av at dette også vil pågå en stund fremover, sier han.

Om noe tilsier det at inflasjonen, som allerede er ganske høy sammenlignet med tidligere på 2000-tallet, kan bli enda høyere fremover.

- Sist vi så tilsvarende var tidlig på 1980-tallet, sier Kjennerud.

Det andre punktet, som handler om inflasjonsforventningene påvirker faktisk inflasjon, er ifølge ham vanskeligere å fastslå.

- En lærdom fra makroteoriene er at vi ikke helt vet hva som påvirker inflasjonsforventningene, og hvordan disse forventningene påvirker inflasjonen igjen. Kanskje er det derfor bedre å se til psykologien, spør Kjennerud.

- Hvis vi tar utgangspunkt i Daniel Kahnemans eksperimenter er det risikabelt å ikke legge til grunn at dagens høye prisvekst feste seg, fortsetter han.

Han forklarer at dagens høye prisvekst kan gjøre at vi lettere blir vant til at prisene øker. Vi godtar prisløft fordi prisløft allerede har blitt en del av hverdagen.

Vil vi fortsette med ultralave renter?

- At det store inflasjonstrykket sammenfaller med de laveste rentene i historien, gjør det hele nokså spesielt. Sist vi så tilsvarende prisdynamikk var for 40 år siden, men da var styringsrenten i USA tett opp under 20 prosent, sier Kjennerud.

Styringsrenten er null i USA og innskuddsraten i Eurosonen er negativ. Prispresset er har ikke vært like stort i Eurosonen, men den er stigende.

- Flere styremedlemmer i Fed og ECB virker å være ukomfortable med situasjonen, sier Kjennerud.

- Hvis inflasjonen er i ferd med å bli et problem slik en del tall nå indikerer, er markedets renteforventninger av det puslete slaget. Med dette menes at rentemarkedene kan bevege seg mye de neste månedene dersom inflasjonsimpulsene ikke avtar, forklarer Kjennerud. 

Det er risikabelt å ikke legge til grunn at dagens høye prisvekst feste seg
Ole André Kjennerud

Selvregulerende mekanismer

Kjennerud er rask til å peke på at både økonomien og markedene har en rekke selvregulerende mekanismer.

- Inflasjonen kan ikke stige for mye i for lang tid, på et eller annet tidspunkt vil ikke husholdningene lenger ta seg råd til å kjøpe de varene de egentlig har lyst på, sier han.

- Det betyr også at prisveksten, dersom den vedvarer, vil gi omsetningsfall, marginvolatilitet og lavere aktivitet generelt. Det er neppe priset inn i dagens markeder, fortsetter Kjennerud.

Tilsvarende er det i markedene. Lange renter kan komme en del opp, forklarer Kjennerud, men det vil også bidra til en del nervøsitet i markedene. Og nettopp denne nervøsiteten vil trolig holde rentene litt i sjakk.

Spørsmålet er hvor balansepunktet mellom rentenivå, forbruk og aktivapriser ligger. Les hele rapporten på DNB Alpha.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.