DNB Markets morgenrapport 14. januar:
Alt virker dermed å ligge til rette for at rentehevingene fortsetter, og at neste renteheving kommer på møtet i mars.
Regjeringen lemper som ventet på tiltakene. Selv om Folkehelseinstituttet venter ytterligere økning i smittetallene fremover, reverserer regjeringen en rekke av tiltakene som ble innført jul. Blant tiltakene med størst effekt på den samlede aktiviteten så tillates nå alkoholservering fram til klokken 23 og antall personer på innendørs arrangementer økes til 200. Det åpner mulighetene for hardt rammede bransjer som restaurant- og serveringsbransjen og kulturlivet fremover, og gjør de økonomiske konsekvensene fremover mindre. Samtidig videreføres en rekke tiltak, og regjering varsler en ny gjennomgang av tiltakene i begynnelsen av februar.
Norges Bank virker å få rett, omikron blir en «hump i veien». Folkehelseinstituttet fastslår at viruset gir mindre alvorlig sykdom og at sannsynligheten for å bli innlagt er redusert. Samtidig er tredje vaksinedose i ferd med å rulles ut. I sin pengepolitiske rapport i desember la Norges Bank til grunn at smittespredningen etter hvert ville avta og at smitteverntiltakene gradvis ville bli reversert gjennom vinteren. Dermed vil aktiviteten ta seg opp igjen etter tiltakene har rammet aktiviteten på slutten av fjoråret og begynnelsen av det nye året. Da står vi igjen med en økonomi med en kapasitetsutnytting over det normale og utsikter til sterkere prisimpulser i tiden som kommer. Alt virker dermed å ligge til rette for at rentehevingene fortsetter, og at neste renteheving kommer på møtet i mars, slik sentralbanken selv legger opp til.
Nibor stiger videre, utgjør snart «en ekstra renteheving». For andre dag på rad stiger 3m Nibor med 4 basispunkter i går, til 1,12 prosent. Når vi tar høyde for at det prises inn høyere styringsrente fremover, innebærer det et pengemarkedspåslag nær 55 basispunkter, det høyeste nivået på ett år. Til sammenligning la Norges Bank til grunn et pengemarkedspåslag på 30-35 basispunkter i pengepolitisk rapport i desember. Årsaken er som omtalt i en tidligere morgenrapport denne uken, nemlig utsikter til stram likviditet i interbankmarkedet fremover. I gårsdagens oppdaterte likviditetsprognose fra sentralbanken, tok den høyde for at innbetalingene av oljeskatt kan bli noe høyere fremover, og dermed likviditeten enda litt strammere. Vi tror de muligens ikke har tatt nok i. I tillegg til at stram likviditet løfter Nibor, ender vi dermed i en lignende situasjon som i fjor høst, der Norges Bank fortsetter sine daglige kronekjøp samtidig som oljeselskapene fortsetter sine kronekjøp for å betale skatt, hvor summen av de to er større enn hva som er nødvendig for å finansiere underskuddet på statsbudsjettet. Riktignok innebærer regjeringens krisetiltak ekstra kostnader på om lag 22 milliarder, men slik det ser ut nå, vil Norges Banks daglige kronekjøp måtte snus til daglige kronesalg i løpet av året.
Fed går langt i å bekrefte renteheving i mars. Selv om flere Fed-representanter den seneste tiden har tatt til orde for å starte rentehevingene allerede i mars, unnlot Powell å være eksplisitt om tidspunktet i sin høring i Senatet tirsdag. Markedet har likevel blitt stadig sikrere på mars, og fikk dette langt på vei bekreftet i går da erke-due Brainard, som altså er Bidens kandidat som visesentralbanksjef, i sin høring i går sa hun var åpen for å heve styringsrenten allerede i mars.
Utsikter til høyere renter har bidratt til å trekke aksjemarkedene ned den siste tiden, og verst har det gått ut over teknologisektoren som har mye av sin inntjening langt fram i tid og dermed er mer sensitive for renteendringer. Nasdaq var i går ned 2,5 prosent, mens S&P500 var ned 1,4 prosent. I denne situasjonen er det mange som foretrekker europeiske aksjeindekser siden disse ansees være mindre sensitive for renter og dra større nytte av vekstoppsvinget. I Europa var utviklingen i de store aksjeindeksene blandet i går.
Selv om dagens detaljomsetningstall for desember fra USA vil trolig vise en svak utvikling, ettersom bilsalgene har falt og smitteutviklingen bidro til noen nedstengninger, men den underliggende veksten er fortsatt solid. Forbrukertilliten vil trolig falle tilbake noe, i tråd med ytterligere smittespredning og høyere inflasjon.
Kommentarer fra sentralbankhold vedrørende håndteringen av inflasjonsrisikoen fremover, inkludert mulighetene for en første rentehevning allerede i mars, sendte risikoviljen i det amerikanske aksjemarkedet ned i går. Dette gikk spesielt utover teknologisektoren og Nasdaq endte dermed ned 2.5 %. Dow var ved stengetid ned 0.5 % og S&P500 sluttet ned 1.4 %. VIX-indeksen snudde opp med 15.3 % til 20.3 punkter, mens volumet av aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg nede på 84-96% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Etter at avkastningskravet for tiårige amerikanske statsobligasjoner tidligere i uken steg over 1.8 % ser den i hvert fall på helt kort sikt likevel ut til å ha stabilisert noe og ligger i morgentimene på 1.72 %. Det er ned 1 basispunkt i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Kinesiske handelsbalansetall for desember, lagt fram tidligere i dag, viser at veksten i importen var lavere enn ventet. Samtidig steg eksporten mer enn ventet og ga dermed et løft i handelsoverskuddet. Markedsutviklingen i USA, økende pandemitall i Japan, en renteøkning i Sør-Korea og bekymring for at den japanske sentralbanken over helgen kan benytte sitt rentemøte til å kommunisere en kommende oppjustering gjør at de asiatiske indeksene trekker nedover inn mot helgen. I Japan er Nikkei kort før stengetid ned 1.4 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig ned inntil 1.5 %. I USA kommer Q4-rapporteringen for alvor i gang i dag med kvartalstall fra flere av de større aktørene innen finanssektoren. Rapportene vil bli lagt fram før åpning i USA og reaksjonene vil også kunne påvirke avslutningen av uken på Oslo Børs. I forbindelse med Martin Luther King Jr Day vil markedene i USA være stengt på mandag. I kombinasjon med at vi før åpning i Europa på mandag vil ha fått tall for utviklingen i kinesiske boligpriser, industriproduksjon, detaljhandel og investeringer gjennom desember samt ikke minst for BNP-veksten i Q4, kan vi ikke se bort fra at investorer på begge sider av Atlanteren vil ønske å ta risikoen ned før helgen.
I oljemarkedet var WTI-prisen i USA i går ned med USD 0.79 pr. fat til USD 81.76 pr. fat. Prisen har i morgentimene snudd opp og ligger i øyeblikket på USD 81.99 pr. fat. Brent-prisen har før åpning i dag kommet ned på USD 84.51 pr. fat, og er med det ned USD 0.05 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Utfordringer med at farvannet offshore Brasil medfører mye rust og derfor krav om hyppige utskiftninger på fleksible rørledninger har gjort at Petrobras de siste årene har foretrukket faste og støpte rørkonstruksjoner der hvor dette har vært mulig. Selskapet har nylig imidlertid lagt ut tre anbud hvor de etterspør fleksible rørledninger til totalt seks felt. Neste skritt er at Petrobras mottar tilbud fra rørprodusentene, vurderer teknologien og eventuelt plasserer ordre for en første levering i 2023. Subsea 7 har tre av sine fire rørleggingsfartøy i Brasil på kontrakt til 2025, men det har likevel vært usikkerhet rundt kapasitetsutnyttelsen for alle disse. Skulle Petrobras igjen øke bruken av fleksible rørledninger innebærer dette i motsetning til mer bruk av støpte løsninger større behov for disse fartøyene og det vil dermed kunne ta ned risikoen relatert til Subsea 7s EBITDA-bidrag fra Brasil i årene fremover. På våre estimater bidrar fartøyene i Brasil med 15-20% av EBITDA for 2022-2023 og er med det de viktigste enkeltstående bidragsyterne til inntjeningen i perioden. Kursen på Subsea 7 stengte i går på NOK 71.68 pr. aksje og vi har her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 85 pr. aksje.