Investeringsøkonomen:

Hva er corporate actions?

Hva betyr selskapshendelser for deg som investor?

SELSKAPSHENDELSER: DNBs investeringsøkonom Camilla Vik skriver om hva du bør følge med på rundt corporate actions. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 25. jun. 2025
Artikkelen er flere år gammel

Når du investerer i aksjer, kan du fra tid til annen få beskjed om en selskapshendelse – corporate action. Dette er en melding om at det skjer noe viktig i selskapet du eier aksjer i, og det kan ha konsekvenser for deg som aksjonær. Noen ganger trenger du å gjøre noe – andre ganger ikke. Det viktigste er å følge med, lese informasjonen du får, og svare i tide hvis det er nødvendig.

Hva er en selskapshendelse?

En corporate action er en hendelse satt i gang av selskapet, og det kan for eksempel være:

  • Utbytte – selskapet deler overskuddet med aksjonærene.
  • Fusjon, fisjon eller oppkjøp – to selskaper slås sammen, et selskap splittes, eller et selskap kjøper et annet.
  • Emisjon – selskapet utsteder nye aksjer, som du får mulighet til å kjøpe, ofte til rabattert kurs.
  • Aksjesplitt eller -spleis (stock split) – ved splitt blir hver aksje delt opp i flere aksjer, slik at du får flere aksjer, men den samlede verdien forblir den samme. Ved aksjespleis slås aksjene sammen slik at du får færre aksjer, men totalverdien er lik. Husk at børsverdien også svinger av andre årsaker.

Når må du gjøre noe?

Ikke alle selskapshendelser krever at du gjør noe. Noen hendelser skjer automatisk, mens andre krever at du tar et aktivt valg innen en frist. Her er hovedreglene:

Du bør gjøre grundige vurderinger når:

  • Du får tilbud om å kjøpe flere aksjer (emisjon eller reparasjonsemisjon), og bør gjøre en vurdering før fristen.
  • Du får valget mellom kontantutbetaling eller aksjer ved utbytte («valgutbytte»).
  • Selskapet du eier kjøpes opp.
  • Du skal stemme over noe i generalforsamlingen.

Å ikke ta stilling har konsekvenser

Det er verdt å huske på at det å ikke ta stilling til disse tingene også har konsekvenser. For eksempel dersom et selskap har lagt inn bud på et børsnotert selskap og du eier aksjer i selskapet som blir kjøpt opp, så bør du vurdere om du skal akseptere tilbudet eller ikke.

Valgene står mellom å selge aksjer i markedet, selge til budgiver som ofte er over det aksjene ligger til i markedet, eller beholde aksjene. Reglene varierer litt fra land til land, men for norske selskaper kan overtakende virksomhet tvangsinnløse de resterende til budkurs (virkelig verdi) dersom de oppnår en eierandel på 90 prosent. Du kan også risikere å eie et ikke-børsnotert selskap som minoritetsaksjonær, det betyr at det kan bli vanskeligere å selge i framtiden.

En verdi du kan miste

I noen emisjoner kan det bli delt ut omsettelige fortrinnsretter til en emisjon. Disse kan ha en verdi som du mister dersom du enten ikke tegner deg i emisjonen eller at du ikke selger fortrinnsretten i markedet.

For å tiltrekke seg nok kapital gjennomføres gjerne emisjoner med en rabatt til omsatt kurs. Det gjør at du får en utvanningseffekt på eksisterende aksjonærer, altså at din eierandel reduseres mer enn den innhentede kapitalen tilsier dersom du ikke blir med i emisjonen. Denne rabatten kan også gjøre at enkelte emisjoner blir overtegnet, og det vil være noen som ikke får tildelt den andelen de ønsker. Det er flere varianter av utdeling av emisjon, blant annet kan det gjøres reparasjonsemisjon slik at eksisterende aksjonærer blir mindre påvirket.

Du trenger ikke gjøre noe når:

  • Det er et vanlig utbytte, da pengene kommer automatisk i de fleste tilfeller.
  • Det er en aksjesplitt eller aksjespleis, da dette skjer automatisk.
  • Aksjene du eier endres i verdi og antall, men ikke i totalverdi. Det er riktignok verdt å merke seg at aksjene endrer seg i markedene som følge av normale svingninger.

Hvordan går du fram?

Når du får melding om en selskapshendelse, bør du gjøre følgende:

  1. Les informasjonen nøye. Hva skjer, hva betyr det for deg, og hva er fristen?
  2. Logg deg inn på investortjenester i nettbanken, og klikk på hendelser.
  3. Vurder alternativene dine: Er det lønnsomt å bli med på emisjonen? Vil du ha aksjer eller kontanter?
  4. Svar før fristen: Hvis du ikke svarer i tide, mister du muligheten, og det kan også ha konsekvenser. Hvilke konsekvenser avhenger selvsagt av hvilke selskapshendelser som skjer.
  5. Vurder de skattemessige konsekvensene. Både salg av aksjer og utbytte er skattbare hendelser. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.