Grønn økonomi

- Et ekte miljøfond bør bidra til et bedre miljø

Folk bruker begrepene «grønne fond» og «miljøfond» om hverandre. Er det noen forskjell? Og bidrar egentlig fondene til et bedre miljø? Vi spør ekspertene.

PROBLEM: I store deler av verden er søppel et stort miljøproblem, selskaper som finner effektive løsninger for å rydde avfallet kan både være gode investeringer og en del av klimaløsningen. Foto: NTB scanpix
Lesetid 7 min lesetid
Publisert 16. feb. 2020

- Miljøfond er ofte betegnelsen vi bruker om fond som investerer i fornybare kilder, sier Thomas Furuseth i analyseselskapet Morningstar.

Ifølge Furuseth investerer miljøfond ofte i selskaper som har som mål å være en del av klimaløsningen: Selskaper som vil forbedre miljøet. Disse driver gjerne med fornybar energi som vind og vannkraft, smart teknologi eller løsninger for å rydde opp i avfallet vårt eller redusere klimagassutslipp.

I tillegg til det miljøfondene investerer i, vil såkalte “grønne fond” i tillegg kjøpe aksjer i selskap som unngår skadelig påvirkning på miljøet. Det finnes også fond som kalles «Lavkarbon»; sistnevnte unngår å investere i selskap som har høye CO₂-utslipp. 

- Private kan sammenligne fondets bærekraftsprofil, karbonrisiko og annen statistikk mot andre tilsvarende fond på våre sider, sier Furuseth.

I tillegg har profesjonelle institusjonskunder mulighet til å sjekke eksponering mot kontroversielle temaer.

Thomas Furuseth Foto: Morningstar

- Vi har som mål å investere i selskap som gjør en positiv forskjell

DNB Asset Management har lang erfaring med etisk og miljøvennlig forvaltning. Selskapets to eldste miljøfond har eksistert i over 30 år og befinner seg helt i topp på Dine Pengers liste over miljøfond i Norge (se bildet).

Jon Sigurdsen forvalter DNB Renewable Energy og DNB Miljøinvest. Han forteller at de benytter seg av positiv screening, det vil si at fondene har som mål å inkludere selskap som gjør en positiv forskjell, ikke bare velge vekk dem som skader.

- Jeg mener et ekte miljøfond er et som faktisk bidrar til et bedre miljø, sier Sigurdsen.

Hva er et mandat?

Et fonds mandat beskriver hvordan fondet skal forvaltes. Har fondet som mål å investere i bærekraftige selskaper vil det fremgå av mandatet.  Fondets forvaltere har ikke lov å avvike denne beskrivelsen.  Mandatet er oppgitt i fondets prospekt.

Fondets prospekt ligger lett tilgjengelig for fondets andelshavere, eksempelvis på www.dnb.no og www.dnbam.com.  Gjøres det endringer i mandatet vil andelshaverne informeres i god tid slik at de har mulighet til å gå ut av fondet.

Les mer om mandat på AksjeNorges sider.  

TOPPER: DNB Renewable Energy og DNB Grønt Norden, topper Dine Pengers rangering av miljøfond. Rangeringen er satt ut fra både miljøvennlighet og årlig meravkastning. Foto: Dine Penger nr 02/2020 / Kristin O. Iversen

Blant de 700 selskapene DNB har screenet som bærekraftige velger forvalterne ut dem de mener bidrar mest, samtidig som de regnes som lønnsomme investeringer.

Vi har identifisert 700 selskaper som bærekraftige
Jon Sigurdsen

Akkurat nå er solmodulprodusenten First Solar og den største vindkraftprodusenten i Kina, China Longyuan Power, blant våre største investeringer. Det samme er Renewable Energy Group, et selskap som produserer fornybar diesel. Dette er noe vi mener vil redusere karbonavtrykket i transportbransjen, forteller Sigurdsen.  

FØLGER MED: Jon Sigurdsen i DNB Asset Management er opptatt av at fondene han forvalter skal investere i selskaper som faktisk gjør en positiv forskjell for miljøet, og følger opp selskapene nøye. Foto: Stig B. Fiksdal

Produksjon av energi står for rundt 2/3 av de menneskeskapte klimautslippene i dag. Grønne energiselskap er derfor noe forvalteren følger nøye med på.

- Å bidra til bedre miljø er dermed ofte knyttet til å bidra til renere energi, forteller Sigurdsen. 

Ikke alt som er grønt er gode investeringer

Sigurdsen påpeker at ikke alle bærekraftige aksjer nødvendigvis er gode investeringer.

- Det kan være store forskjeller i de økonomiske utsiktene i de ulike selskapene, presiserer han.

Sigurdsen mener imidlertid at en erfaren forvalter vet hva han eller hun skal se etter for å plukke aksjer som kan være bra både for miljøet og lommeboka.

- Derfor bør fondssparere være opptatt av om fondet de velger er aktivt forvaltet.

Fondsparere bør være opptatt av at miljøfond er aktivt forvaltet
Jon Sigurdsen

Om et fond er aktivt forvaltet eller ikke, vil komme fram av fondets investeringsstrategi som er oppgitt i mandatet til fondet. Av mandatet fremgår også hvilke type selskaper forvalterne vil kunne investere i og hva målet er. Ofte er målet å skape avkastning bedre enn en oppgitt indeks.

Morningstar vurderte nylig 41 fornybare fond som selges i Norge. Av disse har 17 fond eksistert i mer enn fem år, lenge nok til å ha levert såkalt «langsiktig» avkastning. At disse 17 igjen har 11 gitt en meravkastning (avkastning bedre enn indeks) til andelshaverne sine.  

Les også: Knallvekst i interessen for miljøfond i Norge

LØNNSOMT MILJØFOND: Hadde du satt 100 kroner inn i DNB Miljøinvest N for fem år siden ville du i dag hatt 180 kroner, det tilsvarer en årlig gjennomsnittavkastning på 16 prosent*. Foto: dnb.no

Finnes regler for når et fond kan kalles miljøfond?

Foreløpig finnes ikke noe regelverk som regulerer helt konkret hva som er miljøfond og ikke. I dag er det opp den enkelte tilbyder og selv å definere hva de kaller miljøfond, forteller Thomas Furuseth i Morningstar.

- Jeg mener at minstemålet er at fondet gjør som det blir hevdet innenfor feltet sitt. Det bør man kunne se ved å kikke på topp 10-listen av verdipapirer fondet investerer i, sier Furuseth.

- I tillegg ville jeg vært opptatt av at avkastningen er konkurransedyktig med andre tilsvarende fond, sier han.

Det forventes i bransjen at et regelverk snart kommer på plass. 

- Vi vet at EU jobber med et regulativ som de kaller EU taxonomy for sustainable activities, sier Furuseth.

- Norge vil nok tilpasse seg EU-regulativet når det kommer, sier han.

Her kan du se hvilke globale miljøinitiativ DNBs fond har forpliktet seg å følge i påvente av et regulativ.

 

MERK: Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.