Hva gjør sentralbankene nå?

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Kelly Ke-Shu Chen: 

Med gode resultater i to av tre viktige vippestater (Michigan og Wisconsin), ser det ut til at det faktisk kan gå mot en Biden-seier dersom han vinner hvilken som helst av de gjenværende statene. Med sine 20 valgmenn er Pennsylvania nå viktig for Trump, og der får vi trolig resultatene i morgen. 

Veien videre kan dessverre måtte gå gjennom nye opptellinger av stemmer, og søksmål knyttet til opptellingen. For økonomien, er det viktige heller at demokratene nå trolig ikke vil vinne flertall i senatsvalget. En splittet kongress vil gjøre omfattende innenlandske økonomiske grep mer krevende å gjennomføre, uavhengig av presidentvalget. For en inngående diskusjon om de økonomiske konsekvensene og markedsimplikasjonene av presidentvalget, se Ingvild og Knut sin webinar fra kl. 13 i går her. 

Svingt og snudd

Ettersom stemmene har kommet inn, har markedene svingt og snudd, men endte opp med å avslutte dagen godt opp. Yielden på amerikanske 10-årige statsobligasjoner steg først natt til onsdag, før det snudde da det ble tydelig at det ikke ville bli en «Blå Bølge». Nå har 10-åringen kommet ned fra 0.94 på toppen til 0.74 i skrivende stund. Det er likevel over nivåene vi så fra tidligere på høsten. 

VIX-indeksen falt betraktelig tilbake, fra 36 til under 30. Oljeprisen (Brent ICE M1) fikk seg et par dipp ned i løpet av dagen, men hentet seg inn og handler på over USD 40 per fat. Dollaren svekket seg også først, men har hentet inn mye. EURUSD handler nå på 1.17, nesten på samme nivå som dagen før valget. Aksjemarkedene endte dagen igjen solid i pluss globalt. I USA gikk klart i favør av teknologi, telekom og helse. 

En konsekvens av en splittet kongress er hvordan nye reguleringer på store teknologiselskap trolig nå vil utsettes/nedskaleres. Samtidig kan en rekke av Trumps «executive orders» justeres av en ev. Biden-administrasjon. Futures peker på at det nok blir en fjerde dag med oppgang nå. En annen konsekvens er at sjansene for en omfattende (og gjeldsfinansierte) finanspolitiske pakker i USA nå er blitt mindre.

Rentemøte i USA

I kveld vil Federal Reserve holde pressekonferanse etter rentemøtet. I en økonomi der innhentingen sakker fart (ADP sysselsettingen fra i går støtter opp under det), der en ny smittetopp og kanskje nedstenging står for tur, og mer viktig: der en ny finanspolitisk pakke nå trolig blir vesentlig mindre enn i et «blå bølge» scenario, er det nå viktig å se på hva sentralbanken vil gjøre. Fremdeles er det mye usikkerhet knyttet til valget, så det er veldig gode grunner for Fed å avvente i dag (Knuts preview fra forrige uke her). Men med dette bildet som tegnes opp nå, er behovet for fortsatt pengepolitisk stimulanser og støtte nå større. 

Boligprisene i Norge

Boligmarkedet og prisøkningen holder godt tempo fremdeles her hjemme. Boligprisene er nå 7.1 prosent høyere enn i oktober i fjor. Dette er en prisvekst som er høyere enn Norges Banks anslag. Avveiningene mellom en lav rente som stimulerer, og oppbyggingen av finansielle ubalanser tas stadig, men vi tror ikke at det gir utslag i justeringer i rentebanen enda. Kyrres preview for Norges Banks mellommøte her. 

Om litt så kunngjøres Bank of England sin rentebeslutning (tidspunktet ble endret fra kl. 13:00 til kl. 08:00). Vi tror ikke at styringsrentene vil endres, men at verdipapirkjøpene vil økes med ytterligere 100 milliarder pund. Som Knut skriver i sin preview, gitt den nye nedstengningen av økonomien og usikkerhet knyttet til Brexit-forhandlingene, er risikoen tiltet mot nedsiden for den Britiske økonomien.

Alibaba og Ant

Kinas myndigheter gjorde om en rekke reguleringer for Alibabas fintech selskap Ant, noe som satte en brå stopp for verdens største børsnotering noensinne i går. Noteringen skulle etter planen skje i dag, og de svært overtegnede aksjene var allerede allokert. En av de kritiske justeringene gikk på hvor mye kapital Ant måtte holde for utlånspraksisen sin, som gikk opp fra om lag 2 % til 30 %. Utlånene fra Ant går til små selskap og enkeltpersoner som vanligvis ikke ville ha kunnet fått lån i Kinas statseide banksystem, dvs. uten (eller med veldig lite) sikkerhet, men med en høyere rentesats. Bakgrunnen for justeringen var ifølge PBOC behovet for å redusere finansiell risiko. Jeg mener at hele saken går til kjernen på den regulatoriske risikoen i finanssektoren i Kina.  For tilliten til hele det regulatoriske systemet i Kina er dette et tilbakeslag, og jeg ville ikke være overrasket om dette vil påvirke den utenlandske kapitalflyten inn til Kinas aksjemarkeder.