Hva sentralbanken kan og ikke kan gjøre

Dette er en morgenrapport, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde:

S&P500 i USA startet dagen med et så kraftig fall at handelen ble stoppet etter bare noen sekunder, og endte dagen med å falle 12 prosent samlet sett, det meste siden «Black Monday» i 1987. Her hjemme gikk det ikke fult så ille for seg, Oslo Børs falt med «bare» 5 prosent, og det samme gjorde hovedindeksen i Europa, Stoxx600.

De fleste store børsene i Asia stiger igjen i dag, og fremtidskontrakter på S&P500 antyder at amerikanske børser vil åpne opp. Oppgangen kan sees i sammenheng med nyheter om at Trump-administrasjonen visstnok presser på for at republikanske senatorer skal få godkjent et lovforslag om en økonomisk støttepakke. Mest av alt er det nok derimot et utslag av det vi var vitne til både tirsdag og fredag forrige uke, nemlig at børsene har en tendens til å stige på dager etter kraftige fall. 

Støttepakker for å hindre at økonomien ikke faller sammen

Økonomiske støttepakker fra myndighetene, med inntektssikring til husholdningene og likviditetstilgang til bedriftene, lik den som ble lagt fram her hjemme i går (se Oddmunds kommentar for mer detaljer), er nok det som skal til for at økonomien ikke faller helt sammen som følge av coronaviruset. Det er ikke dermed sagt at nyheter om finanspolitiske støttepakker vil løfte børsene. Helt til vi får tydelige tegn på at virusspredningen avtar, er det naturlig å anta at markedsuroen vil vedvare.

Største fall på 30 år 

Å knytte børsutvikling opp mot nyheter om økonomiske stimulanser er nok en vane vi har lagt oss til de siste årene, som vi kanskje må legge fra oss akkurat nå. Det at børsene i USA hadde sitt største fall på over 30 år i går, dagen etter at den amerikanske sentralbanken (Fed) lanserte en ny runde med krisetiltak, understreker det.

Annonsering om rentekutt, eller nye runder med støttekjøp av obligasjoner (såkalt QE), har de siste årene blitt sett på som ensbetydende med full begeistring hos investorene og oppgang på børsene, men sånn var det altså ikke i går. Egentlig er det ganske naturlig, ettersom så kraftige tiltak som det Fed la fram på søndag vitner som at sentralbanken er alvorlig bekymret, noe som igjen bidrar til frykt i markedet, og børsfall.

Det er få som tror at rentekutt skal redde verdensøkonomien fra coronaviruset

At markedene reagerer på den måten er ikke nødvendigvis et uttrykk for at man har mistet tiltroen til sentralbankene. Det er få som tror at rentekutt skal redde verdensøkonomien fra coronaviruset, men lavere renter hjelper litt, og sentralbankene må gjøre det de kan for å hjelpe, om det så er bare litt. Sentralbankenes jobb er først og fremst å sikre at inflasjon og sysselsetting holder seg rundt et normalnivå på mellomlangt sikt, ikke å sikre at børsene stiger. At børsene faller når sentralbankene kutter renta kan da heller ikke brukes som bevis på at sentralbankene har feilet, eller at markedet har mistet tiltroen til dem.

Et sjokk

Vi har vent oss til at sentralbankenes annonseringer, i tillegg til en og annen tweet fra den amerikanske presidenten, styrer hver eneste bevegelse i markedet. Nå står vi derimot overfor et sjokk som helt tydelig vil påvirke økonomisk vekst, selskapenes inntjening, og hverdagen til folk flest betydelig.

Samtidig er usikkerheten rundt hvor mye og hvor lenge høy. Denne kombinasjonen; av frykt, åpenbare negative økonomiske konsekvenser og høy usikkerhet, bidrar til at børsene faller. Det er et sjokk som er såpass stort at det trumfer alt annet, selv rentekutt fra sentralbanken eller tweeter fra Donald Trump. Sånn fungerer markedet, og det er ikke nødvendigvis unormalt, men det er uvant.

Ikke det samme som i 2008

Til tross for børsfall og andre store markedsbevegelser synes vi det er viktig å presisere at vi fortsatt ikke kan snakke om en finanskrise à la den i 2008. En viktig forskjell fra den gangen er at interbankmarkedet fortsatt fungerer, og at de fleste aktører som ønsker å skaffe seg amerikanske dollar fortsatt kan få det.

Alt er derimot ikke bare fryd og gammen, og ulike parametere tyder på noe økt stress i disse markedene også. Den såkalte eurodollarbasisen, som viser kostnaden på å bytte til seg euro mot dollar, falt i går til under -80, betraktelig lavere enn snittet de siste årene, på rundt -20. Det betyr at prisen på dollar relativt til euro stiger, fordi etterspørselen etter førstnevnte stiger. I 2008, når dollarmarkedet stoppet helt opp, var den nede på -210 på det laveste.

Om ikke sentralbankene kan få børsene til å stige så kan de i det minste gjøre mye for å sikre at disse markedene fungerer, og det virker det også som de gjør. Fed tilbyr dollarlikviditet til markedet i daglige markedsoperasjoner, og etter å ha falt kraftig i går, steg eurodollarbasisen tilbake til rett under -40.  At disse markedene fortsetter å fungere er en viktig forutsetning for at markedsuroen ikke smitter over på realøkonomien i så stor grad som vi så i 2008. Dette blir dermed ekstra viktig å følge med på i dagene og ukene som kommer.