Valuta:

Hva er galt med den norske krona?

– Børsoppgang i januar og februar bidro ikke til en sterkere krone, snarere tvert imot, sier Ingvild Borgen.

ASYMMETRI: – Børsoppgang og bedre stemning har ikke bidratt til en sterkere krone så langt i 2023, snarere tvert imot, sier Ingvild Borgen. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 14. mar 2023
Artikkelen er flere år gammel

Fjoråret ble preget av sterk renteoppgang i Vesten, inflasjon, krig i Ukraina og korreksjon i aksjemarkedene. Børsuro satte sitt preg på kronen.

– Børsfall og lavere risikovilje blant investorene trakk krona svakere i 2022, men børsoppgang i januar og febraur bidro ikke til en sterkere krone i starten av 2023, snarere tvert imot, sier Ingvild Borgen.

Borgen er rente- og valutaanalytiker i DNB Markets. Hun forteller at renten hos våre viktigste handelspartnere har steget mer enn de norske. Nå er det igjen uro i markedene og den norske krona er igjen på sitt svakeste mot våre viktigste handelspartnere.

– De norske rentene er også lavere enn hos våre handelspartnere for første gang siden 2005, sier Borgen. 

Motsatt markedsutvikling, fortsatt svak krone

2023 har ikke startet rolig, i de to første månedene var det god stemning, men midt i mars står vi i børsuro fordi et par amerikanske banker ble overtatt av amerikanske myndigheter. I etterkant falt rentene i USA kraftig.

– En trend som derimot fortsetter med fornyet styrke er svekkelsen av krona, og da er det ikke rart at mange spør seg hva som er galt med den norske krona, sier Borgen.

Hun peker, som tidligere, på at det er en asymmetri i hvordan krona oppfører seg. Den rammes av svak markedsutvikling, men ikke nødvendigvis trekkes opp igjen av bedring på børsen. 

Trenger to av tre drivere

– Det at krona har blitt en så risikosensitiv og råvaresensitiv valuta som den er nå, er først og fremst et fenomen fra de siste 15 årene, sier Borgen.

– Risikosentiment, oljepris og rentedifferanser er de tre viktigste driverne av norske kroner, fortsetter hun.

Hun forteller at det er ikke nok at børsen stiger, det er ikke nok at oljeprisen stiger og det er ikke nok at renteforskjellene går i kronas favør.

– Dersom to av de tre driverne beveger seg i riktig retning er det god sannsynlighet for at krona også vil dra nytte av det.

Oljeprisen har svingt, og renteforskjellen i disfavør

Så langt i år har oljeprisene svingt, men brentoljen er ikke langt unna der året startet. Gassprisene i Nederland har falt tilbake etter å ha vært ekstremt høye i fjor. Renteforskjellen mellom Norge og utlandet blir preget av at Norges Bank går vesentlig mer forsiktig fram enn for eksempel den amerikanske sentralbanken.

Norske låntakere har riktignok en vesentlig større andel av sine lånekostnader i flytende rente i forhold til amerikanske låntakere som foretrekker fastrentelån i stor utstrekning.

– Aller viktigst for å forklare kronesvekkelsen i det siste er nok utviklingen i rentene, sier Borgen.

Hvorfor er lavere renteforskjeller betydningsfullt nå?

Borgen forteller at lavere renteforskjeller tidligere ikke har hatt noen betydning for krona, men det er lenge siden vi har vært i samme situasjon.

– For første gang siden 2005 er rentene hos våre viktigste handelspartnere samlet sett høyere enn de er her i Norge, sier hun.

Vi har gått fra å ha høyere renter enn våre viktigste handelspartnere, til å ha lavere renter.

– At vi har kommet over et «terskelnivå», og at norske kroner nå ikke har noen rentefordel mot andre valutaer, er nok en forklaring på at krona har svekket seg den siste tiden, sier Borgen før hun fortsetter:

– Det som avgjør hvorvidt rentedifferanser er styrende for kronekursen eller ikke er hvorvidt rentene generelt endrer seg mye eller lite.  

Hun tror at Norges Bank ender trolig opp med en lavere styringsrente enn hos samtlige av våre viktigste handelspartnere.

– Da er det ikke så rart at dette er noe som gjør krona mindre attraktiv, avslutter Borgen.

Så da blir spørsmålet om vi kan få drahjelp av både et godt børsmiljø og energipriser framover, de to andre faktorene som kan hjelpe krona. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.