Hvileskjær for markedene

Med få viktige nøkkeltall og triggere, har det vært en rimelig stille start på uka. Den amerikanske tiåringen, renter på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, er ned 3 bps siden gårsdagen. Forrige ukes tydelige renteoppgang virker dermed å ha tatt en pause. De amerikanske børsene har også fått seg et lite hvileskjær, etter den tydelige oppgangen forrige uke. Det kan ses i sammenheng med at justeringene på markedsforventningene vekk fra raske og dype rentekutt fra Fed, var drevet fram av et positivt syn om amerikansk økonomi som ikke sto i fare for noen umiddelbar resesjon. Gårsdagens svake oppgang i oljeprisen på 2 prosent (eller ca. halvannen dollar fatet) påvirket ikke krona, med EURNOK om lag uendret på 11,43 i skrivende stund. 

I Kina har børsene hatt en kjip start på året, og ifølge Bloomberg vurderer myndighetene å intervenere mer. Det rapporteres om en mulig pakke på nærmere CNY 2,000 milliarder, tilsvarende hele 1,4 prosent av kinesisk BNP i 2022 myntet på å stabilisere børsene. Statseide selskap med offshore beholdninger skal muligens bruke midlene til å kjøpe opp aksjer. Dette kommer etter forrige ukes rapporter om at meglerhuset Citic Securities ikke lengre skulle låne ut aksjer og fasilitere «shorting» på børsen. Hongkong børsen har i morgentimene steget med 3,3 prosent.

Den japanske sentralbanken har holdt styringsrenten uendret. Også styringen på de lange japanske rentene er uendret. Med en styringsrente på -0,1 prosent, holder Japan dermed på sin svært ekspansive pengepolitikk, tross en inflasjon som har steget over inflasjonsmålet og en tydelig valutasvekkelse. 

I morgen er det duket for flere foreløpige PMI, innkjøpssjefsindeksene for januar. Disse blir den første temperaturmålingen på mange økonomier i januar. Vi bør særlig følge tallslippet for Tyskland og eurosonen. I lengre tid har det vært en ganske sørgelig historie for industrien, som har holdt seg under 50-tallet, noe som betyr at aktiviteten i industrien har holdt seg på en fallende trend. Imidlertid har flere indikatorene steget den siste tiden, som peker på at nedgangen vil avta. Dessuten har tjenestesektoren, som er langt viktigere for økonomisk aktivitet, hentet seg inn. For Eurosonen og ECB, kan utsikter til noe bedring i økonomisk aktivitet bety at rentekuttene ikke vil komme like krappe som markedet har priset inn tidligere. 

Dessuten har vi de siste månedene sett at nye ordre for industrien globalt har stabilisert seg, noe som kan tyde på at vi nærmer oss bunnen i industrisykelen globalt. Spørsmålet er hvordan oppgangen blir her på denne siden av Atlanteren. Energipriser er en del av svaret. For meg er det ikke helt klart hvordan europeisk gassintensiv industri på sikt kan holde seg konkurransedyktig, i alle fall når de europeiske gassprisene har etablert seg et godt stykke over de amerikanske. Uten tilgang på billig rørgass fra Russland, vil Europa være avhengig av langt dyrere LNG i lang tid.

Detaljerte nøkkeltall fra kinesisk utenrikshandel viser effekten av den pågående teknologikrigen mellom USA og Kina. I 2022 og 2023 innførte USA og allierte som Nederland og Japan eksportrestriksjoner mot Kina, spesielt på litografimaskiner for databrikker. Mindre avanserte maskiner hadde ikke vært omfattet av restriksjonene, men etter at Huawei lanserte mobilen Mate60, ligger det nokså tynt an også for den mindre avanserte maskineksporten. Tallene viser Kina hamstret maskineri fra Nederland i 2023, mens USA strammer tilgangen til teknologi. Det kan tyde på at flere innstramminger vil komme i tiden fremover.