Hvor godt forstår vi inflasjonstrusselen?

Et av de viktigste temaene i finansmarkedet det siste året har vært den økte inflasjonen, og hva dette har å si for økonomien og markedene. Under koronapandemien har inflasjonstrykket i vestlige økonomier økt til nivåer vi sist så på 1970-tallet. Vareetterspørselen har vært historisk høy, samtidig som tilbudssiden har slitt med leveranseproblemer.

- Hvis inflasjonen biter seg fast på høye nivåer, forteller historien oss at det neppe blir positiv realavkastning i obligasjonsmarkedene, og at multiplene i aksjemarkedet skal betydelig ned, sier Ole André Kjennerud, kredittstrateg i DNB Markets.

Han legger til at det betyr selvsagt ikke at det må bli slik denne gangen, men at det er fornuftig å se hva som har skjedd tidligere.

- Det er fortsatt begrenset forståelse for hvorfor flaskehalsene har oppstått, sier Kjennerud.

Han forteller at Kinas eksportvolum har økt drastisk og produksjonen av halvledere i Sør-Korea er høyere enn noensinne.

- Varemangelen skyldes ikke at kinesiske industribedrifter ikke klarer å øke produksjonen. Den skyldes at etterspørselen har økt enda mer, sier Kjennerud.

Høy inflasjon er et uttrykk for trøbbel

- All erfaring fra de siste 150 årene er at høy inflasjon er kjipt for både økonomien og markedene, forteller Kjennerud.

Han forklarer at, i all sin enkelhet, er høy inflasjon et uttrykk for at økonomien er i ubalanse. Det betyr at tilbud og etterspørsel ikke følger hverandre.

 Vi har tre hovedkategorier som bidrar til dette, forteller Kjennerud:

1. Noen ganger skyldes det sjokk, som at ressurstilgangen plutselig faller som følge av kriger eller naturkatastrofer.
2. Andre ganger kan det skyldes reguleringer som hindrer tilbudet i å tilpasse seg nye etterspørselstrender (som i Kjenneruds øyne en oversett årsak til den høye prisveksten på 1970-tallet).
   
3. Den klassiske «press i økonomien», der sterk etterspørsel bidrar til økt sysselsetting og høyere lønninger, som i sin tur presser bedriftene til å justere opp prisene. Og når prisene stiger og arbeidsmarkedet er stramt, blir det lettere for arbeiderne å be om kompensasjon for den økte prisveksten.
   

- Da er spiralen i gang, sier Kjennerud.

Obligasjonsinvestorer bør frykte lave renter mer enn renteoppgang

Hvis inflasjonsrisikoen ikke er midlertidig bør obligasjonsinvestorer frykte lave renter mer enn renteoppgang, ifølge Kjennerud.

- Renteoppgangen vil føles smertefull der og da, fordi verdien av obligasjonene faller når rentene stiger, men etter at rentene har justert seg vil avkastningen i det minste harmonere med den underliggende prisveksten, sier han.

Han hevder at alternativet, at renten ikke stiger, er verre.

- I reelle termer vil det smerte mye mer på lang sikt, fordi realavkastningen da blir værende i negativt territorium. Man merker det kanskje ikke til å begynne med, men etter et år eller to vil man forstå at det som man først trodde var forbipasserende, likevel ikke var det. Det er som frosken som ikke merker at vannet gradvis blir varmere, utdyper Kjennerud. 

Hva gjør Fed?

Fed skal stramme inn, men er det nok, spør Kjennerud.

- En logisk respons på dagens inflasjonsutfordringer er å dempe etterspørselen, fortsetter han.

Fed planlegger til nå tre hevinger i år, som er mer beskjedent enn i tidligere rentehevingssykluser. Det synes Kjennerud er pussig, med tanke på at inflasjonen er på sitt høyeste siden 1980-tallet. Arbeidsmarkedet er dessuten veldig stramt, så det er heller ikke et argument for at Fed skal gå så forsiktig fram, ifølge Kjennerud.

- At markedet er enda mer duete enn Fed er enda mer pussig, magefølelsen er at Fed må gjøre mer for å få ned prisveksten, avslutter Kjennerud. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.