Lesetid
6 min lesetid
Publisert
07. mar. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 7. mars:
Hvor høyt vil sentralbankene gå?
Alles øyne er rettet mot sentralbanksjef Jerome Powell i kveld.
En og en halv uke i forkant av en ny rentebeskjed fra Federal Reserve, vil sentralbanksjef Powells halvårlige vitnemål til Senatet følges med argusøyne i ettermiddag. I løpet av februar og mars har forventningene til den amerikanske rentetoppen steget med mer enn et halvt prosentpoeng, etter nyheter om en fortsatt solid utvikling i økonomi og arbeidsmarked, og et uventet høyt inflasjonstrykk. Markedene priser nå inn en styringsrentetopp 5,5 prosent på sensommeren, og dessuten en senere og mindre markant rentenedgang i kjølvannet av denne toppen. Powell har ved flere tale-anledninger i år framstått som mindre aggressiv på rentefronten enn i fjor, og pekt på at gjennomslaget fra rentehevingene som allerede er gjennomført kommer med et tidsetterslep. Det gjenstår å se om han også denne gangen vil bidra til å dempe renteforventningene, eller om Powell «à la 2022» er tilbake.
Oppgangen i forventningene til ECBs styringsrente den siste måneden har også vært spektakulær. I starten av februar priset markedene inn en topp i innskuddsrenta på 3,4 prosent. I skrivende stund prises det inn en topp på 4 prosent, et lite knepp høyere enn vår egen rentetopp-prognose (3,75 prosent). Det er ingen tvil om at ECB vil følge opp sin annonserte intensjon fra februar, og levere nok en heving på 50 basispunkter torsdag neste uke. I et intervju denne helgen uttalte sentralbanksjef Lagarde at dette var «svært, svært sannsynlig», samtidig som hun omtalte inflasjonen som et «monster» som måtte slås ned.
Blant medlemmene i ECBs Governing Council kvesses nå knivene til diskusjonen om veien videre. På den ytterste fløy blant «haukene», som gjennom andre halvår i fjor fikk sterkest gjennomslag, finner vi den østerrikske sentralbanksjefen, Robert Holzmann. I et intervju som ble publisert i går sa at han venter ytterligere fire hevinger, hver på et halvt prosentpoeng, fram mot sensommeren, vel å merke om kjerneinflasjonen (konsumprisveksten utenom mat og energi) ikke avtar betydelig i første halvår. Merk at kjerneinflasjonen har gjort alt annet enn å svekke seg i starten av 2023. Tvert imot har den steget vesentlig mer enn ventet, til en ny rekordhøy notering på 5,6 prosent år/år i februar.
På den andre fløyen, blant «duene», regjerer fortsatt sjeføkonomen i ECB, Phillip Lane. I en tale i går erkjente han at det trolig ligger an til videre renteoppgang også etter neste uke, men advarte mot å kjøre på «autopilot». Han legger, som Powell, også vekt på at virkningene av den markerte renteøkningen som allerede har funnet sted vil påvirke økonomien med et tidsetterslep. En annen «due», Portugals sentralbanksjef Mario Centeno, argumenterte i et intervju publisert i går for at ECB bør legge mest vekt på totalinflasjonen, som har falt mer enn ventet, etter en betydelig nedgang i prisveksten på energi.
Markedene framsto som avventende i går, i påvente av sentralbankhøringen i Senatet og viktig arbeidsmarkedsstatistikk fra USA senere i uken. Presseoppslagene om BNP-vekstmålet for 2023, som ble fastsatt av kinesiske myndigheter i helgen, la en viss demper på stemningen, ettersom 5 prosent ble oppfattet som lavere enn forventet. Nattens tall forsterker inntrykket av at etterspørselen i Kina ikke stiger like raskt som ventet. I januar og februar falt importen med 10,2 prosent år/år, nesten dobbelt så mye som analytikere forventet. Trøsten for de vestlige sentralbankene får være at en mer moderat vekst i Kina i det minste kan begrense presset oppover på prisene på globale råvarer.
Børsuka startet med stort sett forsiktig oppgang i Europa, og en sideveis utvikling i USA. Rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») noteres i morgentimene til 3,95 prosent, det samme nivået som i går morges. Den tyske tiåringen klatret tre basispunkter i løpet av gårsdagen, til 2,75 prosent. Den norske tiåringen trakk derimot ned fem basispunkter til 3,32 prosent. I valutamarkedene har krona svekket seg på bred basis, og holder seg dermed klart svakere enn Norges Bank så for seg ved sin siste prognoseoppdatering i desember. EURNOK og USDNOK noteres tirsdag morgen til 11,12 og 10,41, henholdsvis seks og to øre høyere enn mandag morgen.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Etter en positiv start ble det mer avventende i det amerikanske aksjemarkedet i går. Og det investorene nå ser frem mot er i første omgang sentralbanksjefens redegjørelser for kongressen denne uken og ikke minst strømmen av arbeidsmarkedstall de neste dagene. S&P500 og Dow innledet uken opp 0.1%, mens Nasdaq snudde ned 0.1%. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene begrenset seg til 91-95% av gjennomsnittet av de siste tre måneder. VIX-indeksen var opp igjen med 0.6% til 18.6 punkter. Mens renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene, og fra stengetid i Oslo i går, er opp med 3 basispunkter til 3.96% peker futureskontrakten på S&P500 i øyeblikket mot en åpning opp 0.2% når handelen i USA kommer i gang i ettermiddag.
I Asia bidrar positive signaler fra partikongressen og handelsbalansetall som indikerer mindre fall i eksporten enn fryktet til at de viktigste kinesiske indeksene så langt i dag er opp med inntil 0.9%. Nikkei i Japan er kort før stengetid opp med 0.4%. Med et mulig unntak for ordreinngangen i tysk industri ser det heller ikke i dag ut til at det utover dagen kommer nøkkeltall fra makrosiden som i særlig grad vil kunne definere den kortsiktige retningen i markedene. I ettermiddag vil markedene imidlertid ha oppmerksomheten rettet mot USA og spørsmålet er om Fed-sjef Powell i sin redegjørelse for senatet vil gi nye signaler om takten i renteøkninger fremover, og ikke minst på hvilket nivå og når han ser en topp for renten. Powell starter kl 16.00 norsk tid.
Langsiktige utsikter til at oljeproduksjonen fra et større skiferfelt i USA vil begynne å avta har i et tilsvarende avventende oljemarked bidratt til at Brent-prisen i morgentimene er opp med USD 1.16 pr fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går og i øyeblikket ligger på USD 86.40 pr fat. WTI-prisen har i samme tidsrom kommet opp med USD 1.44 pr fat og ligger før åpning på USD 80.65 pr fat.
Cambi legger i dag frem sin Q4-rapport. Etter fire kvartaler på rad med negativ inntjening, men likevel uten den store dramatikken, venter vi at selskapet denne gang igjen vil være tilbake med en marginalt positiv EBITDA. Selskapet leverer anlegg for behandling av slam og avløp til det som stort sett er offentlige kunder over hele verden. Anleggene benyttes for å konvertere avløpsprodukter til blant annet biogass, jord og gjødsel. I og med at anleggene er ment å kunne fungere i flere tiår, at akseptabel feilmargin for fremtidig drift som følge av blant annet krav til fungerende vanninfrastruktur er tilnærmet ikke-eksisterende og at anbudene må gjennom en rekke tekniske og politiske steg før endelig godkjenning er beslutningsprosessene lange. Gjennom Q4 så vi imidlertid at et høyt aktivitetsnivå de foregående kvartalene ga uttelling i form av en solid strøm av kontrakter, og vi venter at ordrereserven steg fra NOK 619 mill ved utgangen av Q3 til like over NOK 1 mrd ved utgangen av Q4. Vi venter stigende inntjening i kvartalene fremover og har før eventuelle endringer på grunnlag av dagens gjennomgang en kjøpsanbefaling på Cambi med et kursmål på NOK 8 pr aksje. Kursen stengte i går på NOK 6.68 pr aksje.
TGS arrangerer i dag kapitalmarkedsdag. Ledelsens gjennomgang av markedsutsikter og strategi fremover starter kl 13.00 i ettermiddag, men selskapet offentliggjør allerede før åpning i dag presentasjonsmaterialet som vil bli benyttet i forbindelse med arrangementet. Salget fra multiklientbiblioteket lå i Q4 betydelig over både vårt estimat og konsensus, og etter at selskapet kommuniserte et solid løft i ordrereserven gjennom kvartalet tok vi etter oppdateringen opp estimert investeringsnivå og inntjening for 2023. Kursen stengte i går på NOK 196.40 pr aksje og verdsettelsen har så langt i år kommet opp med like under 50%. Det innebærer at selskapet på våre estimater for 2023 er verdsatt med en EV/EBIT på like under 11x mot et sammenlignbart historisk gjennomsnitt på 8x. Aksjen er nå i markedet verdsatt på P/E 14x basert på våre estimater for 2024, mot hva vi mener ville være en tilsvarende historisk fair verdsettelse på 10x. Før eventuelle endringer på grunnlag av dagens gjennomgang har vi en holdanbefaling på TGS med et kursmål på NOK 150 pr aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.