Hvor mye trenger du i pensjon?

Pensjonssystemet er ganske komplekst hvor opptjeningen til pensjon avhenger folketrygden, hvor du jobber og har jobbet, hvilke eventuelle tidligere ordninger du har vært i, og mer. Det kan gjøre det krevende å få oversikt.

– Undersøkelser vi har gjennomført tyder på at rundt 70 prosent av tidligere lønn kan være et godt utgangspunkt å sikte mot som pensjonist, sier DNBs pensjonsekspert Stian Revheim.

Tallene baseres på hva nordmenn svarer hva de tror de trenger, hva dagens pensjonister faktisk mottar i pensjon, og hvordan forbruket deres utvikler seg etter at de går av med pensjon. 

– Hvor mye du må spare for å nå dette målet avhenger i stor grad av inntekten din i dag og pensjonsordningen din. Jo høyere lønn du har, desto mindre andel av inntekten vil folketrygden erstatte. Med en inntekt på 500.000 kroner vil folketrygden alene kunne gi om lag 57 prosent av tidligere lønn. Ved 750.000 kroner i inntekt faller dette til rundt 44 prosent, mens en person med én million kroner i inntekt vil få rundt 40 prosent av tidligere lønn fra folketrygden, sier Revheim. 

Offentlig tjenestepensjon, offentlig versus privat sektor

I det private er det ofte folketrygden og en innskuddsbasert ordning som gjelder, mens i det offentlige har du folketrygden og en offentlig tjenestepensjon med innskuddssats på 5,7 prosent av lønn inntil 7,1G. I snitt får ansatte i privat sektor 4 prosent innskudd på pensjonskonto*.

Se tall for innskuddsnivå basert på ulike bransjer.

– Dersom målet er å ha en samlet pensjonsinntekt tilsvarende 70 prosent av lønnen de første ti årene som pensjonist, vil behovet for ekstra pensjonskapital kunne ligge på mellom 640.000 kroner og 3 millioner kroner, avhengig av inntektsnivået, sier Revheim.

De siste 20 årene har tjenestepensjon fra arbeidsgiver vært obligatorisk for de fleste ansatte. Denne pensjonsopptjeningen vil redusere behovet for egen sparing. En god ordning kan redusere den betydelig.

Det er vanskelig å si hvor mye du får fra tjenestepensjon generelt fordi det vil variere med lønn, pensjonsordninger og hvor du har jobbet historisk. Et godt sted å starte er å logge inn på din Norsk Pensjon. Du kan også sammenligne din pensjon mot andre hos DNB på min pensjonssaldo. 

Selvstendig næringsdrivende, selvstendig pensjonsoppsparing

For selvstendig næringsdrivende i ENK, DA eller som eneste arbeidstaker i ditt AS, er situasjonen annerledes. Har du ikke bygget opp annen pensjon enn folketrygden, er det i stor grad ditt eget ansvar å dekke dette gapet

– For en 50-åring som kun har folketrygden å støtte seg på, viser våre beregninger at en person med 500.000 kroner i inntekt trenger en pensjonskapital på om lag 640.000 kroner. Det tilsvarer en månedlig sparing på rundt 1.800 kroner fram til pensjonsalder over en periode på 17 år. Med en inntekt på 750.000 kroner øker behovet til nær 2 millioner kroner, som krever en månedlig sparing på rundt 5.400 kroner. For en person med én million kroner i inntekt er behovet nær 3 millioner kroner, noe som tilsvarer rundt 8.200 kroner i måneden fram til pensjonsalder.

Ved å øke sparelengden med åtte år, reduseres sparebehovet med det halve, til drøyt 4.000 kroner i måneden.

– Beløpene forutsetter sparing i aksjefond med en forventet årlig avkastning på 6,5 prosent og en sparehorisont på 17 år. Starter du tidligere, blir den månedlige sparebelastningen betydelig lavere, sier Revheim.

Det er også årsaken til at det anbefales å komme i gang så tidlig som mulig.

* Offentlig pensjonsordning øker med veksten i grunnbeløpet, mens innskuddsordningen øker med avkastningen på investeringene dine. Statens pensjonskasse er ikke fondert, men er en «betal-mens-du-går»-løsning med den norske stat som skylder deg beløpene. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.