Hvor står vi på dollarflukt og økt sikringsgrad?

Dollarens fremtidige rolle i det globale finansielle systemet har vært en viktig ingrediens i markedsuroen i vår. Som vi tidligere har omtalt, fikk dollaren lenge motvind fra nær sagt alle kanter. Ikke bare ble de økonomiske utsiktene svekket av økte tollsatser, frykten for en amerikansk resesjon økte og de korte USD-rentene falt. Samtidig har det lenge vært usikkerhet knyttet til hvilken rolle den amerikanske administrasjonen ønsker for dollaren, og tiltak som skattlegging av internasjonale investorers verdipapirer i USD og tvungen konvertering av løpetiden på amerikansk statsgjeld har vært nevnt. Usikkerheten omkring Feds uavhengighet vedvarer. Og dessuten har tiltagende offentlige budsjettunderskudd skapt fornyet usikkerhet om bærekraften i amerikanske statsfinanser. Selv om svekkelsen av dollaren har bremset (og faktisk snudd litt så langt i juli), er dollaren om lag 10 prosent svakere enn ved starten av året, litt avhengig av hvilken indeks man sammenligner med. 

Dollarflukt og sikringsgrad avgjørende for dollaren fremover. Vi har lenge ment at særlig to faktorer er sentrale for veien videre for dollaren på litt sikt. I hvilken grad vil internasjonale investorer vri sine investeringer til andre valutaer? Og vil forhøyet usikkerhet eller den siste tids endring i korrelasjonen mellom dollaren og aksjekursutviklingen bety at internasjonale investorer øker graden av valutasikring av sine eiendeler i USD? For å utdype det siste argumentet først. Lenge har det vært en tendens til at dollaren har styrket seg når aksjemarkedet faller, hvilket er hvorfor USD tidvis er sett på som en trygg havn. For internasjonale investorer betyr det at selv om verdien på eiendelene deres faller målt i USD, så vil valutakurseffekten delvis oppveie for dette (en såkalt naturlig sikring). Nå har vi sett en periode der denne sammenhengen tidvis har snudd, og der valutakurseffekten heller er med å forsterke verdifallet målt i hjemlig valuta. 

Noe salg av dollar, men nyeste tallene viser en mer balansert utvikling. Tallene for norske og svenske forvaltningsselskaper tyder ikke på et vedvarende salg av amerikanske aksjer. Etter store nedsalg i februar og mars, tyder tallene for april og mai på en normalisering. I Norge kjøper fondskundene aksjer i nær sagt alle regioner, mens i Sverige er det en rotasjon ut av Nord-Amerikanske fond, men med større kjøp av globale fond (som jo har en stor USD-andel). Data fra det amerikanske finansdepartementet tyder på at internasjonale investorer solgte både amerikanske aksjer og obligasjoner i april, men beløpene (samlet ca 50 milliarder dollar) er ikke avskrekkende store, gitt uroen denne måneden. Tallene for mai publiseres i kveld, men om de norske, svenske og japanske tallene er noe å gå etter, så har bildet vært langt mer balansert. 

Tegn til økt valutasikring, men her vil eventuelle effekter være sendrektige. Tall for sikringsgrad er vanskelig tilgjengelig for mange land. Tall for danske forsikrings- og pensjonsselskaper viser at disse økte sikringsandelen på USD-eiendeler til 74 prosent i mai fra 62 prosent ved begynnelsen av året. For nederlandske pensjonsfond er både sikingsgraden betydelige lavere, og oppgangen i april langt mindre. Alternativt kan vi se på prisbevegelsene på de mest brukte sikringsinstrumentene. BIS peker på at økt sikring kan være en av grunnen til at basisswappen ble mer negativ for en rekke valutaer mot USD i april og mai. 

Begge disse faktorene vil nok trekke i retning svakere dollar fremover. Samtidig har vi et mer optimistisk syn på utviklingen i amerikansk økonomi enn mange andre, og tror det kan være minst like viktig utover høsten.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.