Inflasjon og renter:

Hvordan investere når inflasjonen er høy?

- Det er vanskelig å investere under høy inflasjonen, en ofte oversett investering gjør det som regel bra, sier Tobias Øgrim.

SPØRSMÅL: Hva vi skal investere i når vi befinner oss i en situasjon med høy inflasjon og ikke minst hva som skjer når inflasjonen igjen avtar.. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 24. jun. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Inflasjonen ligger nå på nivåer som vi ikke har sett siden tidlig på 1980-tallet, og årsakene er relativt kjente. Koronapandemi, flaskehalser og krig i Ukraina, er stikkord som ofte blir gjentatt.

- Spørsmålet er hva vi skal investere i når vi befinner oss i en situasjon med høy inflasjon og ikke minst hva som skjer når inflasjonen igjen avtar, starter Tobias Danielsen Øgrim.

Øgrim er senior finansanalytiker i DNB Wealth Management Investment Office. Der sitter DNBs eksperter på fondsseleksjon, strategisk aktivaallokering og pensjonsprofiler, for å nevne noe. Hans team har sett på amerikanske verdipapirer under fire ulike inflasjonsperioder ifra 1970 og fram til mai 2022.

Det er vanskeligere å være investor med høy inflasjon

Når inflasjonen er høy vil sentralbankene forsøke å dempe etterspørselen i økonomien ved å heve styringsrentene.

- Det gir ofte svakere avkastning og høyere svingninger i markedene fordi inflasjonen skaper usikkerhet rundt veksten, sier Øgrim.

Effektene av dette synes også i dagens markedsmiljø, hvor amerikanske S&P500 er ned 23 prosent og amerikanske obligasjoner er ned 10 prosent.

Inflasjon over fem prosent – cash is king?

Når rentene må settes opp betydelig så påvirker det naturlig nok på tvers av de fleste investeringsmulighetene.

- Mens inflasjonen pågår har det vært råvarer som har opplevd positiv avkastning, mens det meste annet har hatt negativ realavkastning. Det er kanskje overraskende på noen, men korte renteinvesteringer kommer ikke så verst ut fordi rentehevingene raskt gjør at avkastningen øker, sier Øgrim.

Renteplasseringer som svinger mer i verdi når rentene endres har derimot opplevd derimot negativ realavkastning, det samme har aksjer i slike perioder. Realavkastning er avkastning justert for prisveksten. Øgrim minner oss om at det historisk har nettopp vært råvarer som har vært årsaken til inflasjonen, spesielt på 1970- og 1980-tallet.

- De tolv påfølgende månedene etter inflasjonssyklusen viser råvareindeksene relativt sterk negativ avkastning, mens korte renteplasseringer gjør det godt. Aksjer og renter har fortsatt hatt en vanskelig periode tolv måneder etter en inflasjonstopp, sier Øgrim.

Middels til høy inflasjon

- Aksjer har historisk gjort det best under perioder med middels inflasjon, altså inflasjon mellom 1,5 og 3 prosent, sier Øgrim.

I tillegg er perioder med inflasjon mellom 1,5 og 5 prosent en periode hvor det ofte er positiv realavkastning i de fleste aktiva.

- Dette er en god periode å være investor for de aller fleste, sier Øgrim.

Når man ser på de neste tolv månedene er bildet relativt likt, perioder med moderat inflasjon har, i alle fall i USA, gitt gode resultater. Den eneste aktivaklassen representert i Øgrims utvalg som hadde negativ realavkastning de neste tolv månedene var råvarer når inflasjonen hadde vært høy (tre til fem prosent). 

CASH: - Det er kanskje overraskende på noen, men korte renteinvesteringer kommer ikke så verst ut, sier Tobias Danielsen Øgrim. Foto: NTB

Lav inflasjon – aksjenes revansje

Øgrim sin oversikt viser at aksjer historisk har hatt positiv, men lavere avkastning enn lange renter.

- Vi ser nok effektene av de høye rentene vi hadde fra 1970-tallet, med påfølgende langsiktig fall i rentene fram til pandemien bunnivå, minner Øgrim oss om.

I disse periodene med veldig lav inflasjon har også råvareprisene hatt sterkt negativ realavkastning.

- I de påfølgende tolv månedene etter en periode med veldig lav inflasjon, har aksjekursene skutt i været, og det samme har råvareindeksene, sier Øgrim.

Selv om korte og lange renter også da ga positiv realavkastning, har avkastningen vært relativt lav. 

Risiko for reprise av 1970-tallet?

- Pris- og lønnsspiralen på 1970-tallet var drevet av et tilbudssidesjokk og perioden ble dermed preget av stagflasjon som varte 15 år. Det setter sitt preg på oppsummeringen av avkastningen i ulike inflasjonsperioder, sier Øgrim.

Det setter sitt preg på avkastningen i perioder med svært høy inflasjon.

- En risiko i dag er at vi får vedvarende høy inflasjon ikke ulikt den vi så på 1970-tallet. For å unngå det må vi se at pris- og lønnsspiralen ikke eskalerer, i tillegg til at det ikke blir en ytterligere prisoppgang i energi og råvarer, sier Øgrim.

- Hvis vi ser inflasjonsrater raskt kommer ned mot tre prosent, da kan markedsutsiktene bli ganske annerledes enn dersom inflasjonen holder seg høy, avslutter Øgrim.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.