Hvordan kan sysselsettingen være så svak?

Et mysterium

Amerikansk sysselsetting har svekket seg mye i det siste. Selv om dagens tall for sysselsetting kan bli utsatt pga. nedstengningen, ga ADP-tallene på onsdag en bekreftelse på den svake utviklingen. Undersøkelsen indikerte et lite fall i privat sysselsetting i september, etter fire måneder med svært lav jobbvekst. Snittet for de fem siste månedene er dermed skarve 15 000 nye jobber per måned.  

Midlertidig?

Svekkelsen er markant, men kan være midlertidig. Småbedriftene løftet, ifølge NFIB-undersøkelsen, ansettelsesplanene betydelig da Trump ble valgt i november, men de ble justert ned igjen allerede i februar og i mars. Utover våren så vi dette slå ut i faktisk sysselsettingsvekst. Men de små bedriftene har gradvis justert opp igjen planene for nye ansettelser. Vi tror det vil bety gradvis noe sterkere sysselsettingsvekst fremover. 

Veksten i amerikansk økonomi er sterk 

BNP-veksten i andre kvartal ble nylig revidert opp og viser 3,8 prosent (annualisert). Noe skyldes utenrikshandel, men det var også solid oppgang på 2,5 prosent for privat forbruk og et sterkt oppsving på hele 8,1 prosent i næringslivets investeringer. I tredje kvartal ser det ut til at BNP økte like mye som i andre kvartal. Atlanta Feds anslag (GDPNow) indikerer sterk vekst i både forbruk (3,2 prosent) og i utstyrsinvesteringene (8,2 prosent). 

Hvordan kan sysselsettingen være så svak, når BNP-veksten er så sterk?

En mulighet er at produktivitetsveksten har tiltatt. ChatGPT ble introdusert i 2022 og KI-effekter kan ha bidratt til økt produktivitet. I gjennomsnitt økte produktiviteten med 2,2 prosent fra 2023Q1-2025Q2, en solid oppgang. Tall på sektornivå indikerer at enkelte næringer, som detaljhandel, forretningsmessig tjenesteyting og i særdeleshet IT har løftet produktiviteten. Flere av sektorene hadde en sterk utvikling også før 2022, så det er ikke gitt at forklaringen kun er KI. 

En fersk undersøkelse sår tvil om produktivtetshypotesen 

Ifølge en artikkel i FT, har Yale Budget Lab og Brookings funnet at AI endrer arbeidsmarkedet omtrent på samme måte som da pc-ene kom (i 1984) og da internett-bølgen startet i 1996. Det betyr at det tar tid før effektene slår gjennom i økonomien. Mange selskaper er trege med å ta i bruk AI og den nye teknologien betyr ikke uten videre at det blir færre jobber. 

En annen mulighet er at dataene er misvisende

Revisjoner kan endre bildet, men de siste revisjonene for sysselsettingen (benchmark-revisjon for 2024) viste en betydelig nedjustering på drøyt 900 000 jobber. BNP-tallene kan bli revidert ned fremover, men det motsatte skjedde (i stor grad) i siste runde for Q2-tallene. Det kan dermed være grunn å tro til at bedret produktivitetsvekst er en viktig del av forklaringen. 

Aksjemarkedene fortsetter oppgangen 

I USA var det igjen teknologiaksjene som trakk opp, og Nasdaq la på seg 0,4 prosent. I Europa steg Stoxx600 0,5 prosent og den tyske DAX-indeksen steg hele 1,3 prosent. Det er en blandet utvikling i Asia i dag.

Den norske kronen har svekket seg 

Siden i går har EURNOK steget 0,6 prosent og handles nå rundt 11,71. Svekkelsen var enda litt sterkere mot dollar, og USDNOK har trukket opp mot 10,00. Fall i råoljeprisen kan ha bidratt til svekkelsen, og Brent handles nå på 64,5 dollar fatet

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.