Hvordan reagerer aksjemarkedet på renteoppgang?

En stadig større del av den voksne befolkningen har aldri opplevd tosifrede styringsrenter.

- Det er flere tiår siden vi har sett renter over ti prosent, starter Tore André Lysebo.

Lysebo er investeringsdirektør i DNBs Wealth Management Investment Office avdeling, som huser DNBs eksperter på strategisk aktivaallokering, fondsseleksjon og langsiktige avkastningsutsikter.

- Vi har alle hatt gleden av lave renter og høye aktivapriser de siste 10–15 årene, men nå har situasjonen endret seg, sier Lysebo videre. 

Hvordan vil renteøkninger påvirke finansmarkedene?

Vedvarende høy inflasjon, og større usikkerhet rundt tilbudssiden i forbindelse med krigen i Ukraina og nedstengninger i Kina, har satt ekstra fart i inflasjonsforventningene og renteøkningene.

- Utsiktene til flere og mer aggressive renteøkninger er nå mer fremtredende enn det vi så for oss bare for noen måneder siden, sier Lysebo.

Han forteller at lange renter, og både i USA, Europa og Norge, gitt ved 10-års renter, er opp godt over ett prosentpoeng i 2022.

- Høyere renter har medført klart negativ avkastning i obligasjoner, i tillegg til at de har trukket aksjemarkedene ned, utdyper Lysebo. 

«Don’t fight the Fed»

Lysebo forteller at utsiktene fremover er usikre.

- I en situasjon med galopperende inflasjon og flere sentralbanker som åpenbart føler de er på etterskudd, blir usikkerheten stor.

Federal Reserve er den sentralbanken som forventes å være mest aggressiv i å få inflasjonen under kontroll, dermed rettes alles blikk i retning USA.

- Det har vært elleve perioder med markerte rentehevinger i USA, i forbindelse med disse periodene har det alltid vært fall i aksjemarkedet, sier Lysebo.

Han påpeker riktignok at det er flere medvirkende årsaker og det er stort spenn i hvor store fallene i aksjemarkedet har vært.

- De største fallene skjedde under finanskrisen med minus 56 prosent og dot.com med minus 49 prosent, medianen ligger derimot på 21 prosent fall, utdyper Lysebo.

Hva skjer når alt skal «ryddes opp»?

Dermed er fallet i 2022 på 18 prosent ikke langt unna middelverdien historisk.

- Du kan tolke dette på to måter, enten har vi det meste av fallet bak oss, eller så har vi mer i vente, sier Lysebo.

Spørsmålet er hvilke faktorer som skal trekke i markedene.

- Det er lett å argumentere for at miksen av skyhøy inflasjon, tilbudssideproblemer, og ekstrem penge- og finanspolitikk, fort kan medføre store markedsbevegelser på nedsiden når alt skal «ryddes opp».

Gir høy verdsettelse utsatte aksjemarkeder?

De lave rentenivåene og sentralbankenes kvantitative lettelser har drevet investorene på jakt etter avkastning over mange år.

- Det er to forhold som må gjelde for at fallet i aksjemarkedene kan kobles til verdsettelse. Det første er at verdsettelsen faktisk er høy sammenlignet med tidligere og at det er en sammenheng mellom verdsettelsen og det påfølgende kursfallet, sier Lysebo.

- Når vi ser på historikken klarer vi ikke å se en klar sammenheng mellom størrelsen på kursfallet i forbindelse med renteøkninger og nivået på verdsettelsen før kursfallet startet, utdyper han.

Hva med obligasjonsmarkedet?

Heller ikke her er det en klar sammenheng mellom økte sentralbankrenter og avkastningen i obligasjonsmarkedet.

- Det kan skyldes at lange obligasjonsrenter kan helt eller delvis ha tatt høyde for endringer i sentralbankrenter før de faktisk skjer, forklarer Lysebo.

Noen ganger kommer derimot renteøkningene overraskende på markedet.

- Det skjedde i 1980, 1994 og ikke minst nå i 2022. Da ser vi markerte verdifall i obligasjonsmarkedet. Faktisk er dagens verdifall i obligasjonsmarkedet det verste vi har opplevd i USA, med data tilbake til 1972, og fallet er nesten dobbelt så stort som nest største fall, sier Lysebo. 

Vanskelig timing

Selv om det er perioder med kursfall, kommer de ikke alltid synkront med de faktiske rentehevingene. De kan komme før eller med et etterslep.

- Vi anbefaler at investorer med lang horisont holder seg i nærheten av det som er deres langsiktige strategi og ikke ta noen veddemål i retning av mer eller mindre aksjer, sier Lysebo.

Han forteller videre at dersom du sitter på gjerdet, er det imidlertid verdt å lage en plan for implementering. Markedene kan selvsagt falle mer, men det begynner å bli klart mer attraktive nivåer.

Han forteller også på at de er ekstra positive til norske obligasjonsfond.

- Vi tror at forventningene til fortsatte økninger hos sentralbanken er priset inn for høyt. Det kommer renteøkninger, men kanskje ikke like mange som forventes i markedet, sier Lysebo.

Risikoen framover er at verden kommer inn en resesjon eller stagflasjon. Altså at sentralbankene strammer inn så mye at veksten stopper opp, mens inflasjonen fortsatt er høy.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.