Hvorfor faller rentene?

Overskriften er kanskje litt forvirrende, all den tid sentralbankrentene over (stort sett) hele verden stiger om dagen, og det i et høyt tempo. Her hjemme er sentralbankrenta viktig, fordi den setter gulvet for utlånsrentene til bankene, og nordmenn flest har flytende rente.

Vi er derimot ganske alene på akkurat det punktet; i resten av Europa og i USA har de fleste (60 prosent eller fler) fastrente på boliglånene sine. For dem er det renter med løpetid på 3 år og mer som er viktig, og det er disse rentene som har falt kraftig gjennom sommeren.

Lange renter faller

10-årsrenta i USA, den viktigste renta i verden, falt fra 3,5 prosent i midten av juni til 2,5 prosent 2. august. Siden 2. august har den kommet litt opp igjen, men på 2,86 prosent i skrivende stund er den fortsatt betydelig lavere nå enn i starten av sommeren.

Her hjemme følger rentene med løpetid på fem år eller mer tilsvarende renter i USA ganske tett, og den norske 10-årsrenta har falt fra nær 3,5 prosent i juni til 3 prosent nå.

At 10-årsrenta her hjemme beveger seg så i utakt med Norges Bank sin rente er ikke noe nytt, nettopp fordi den følger utviklingen i amerikanske renter så tett. Det som er mer rart er altså at de amerikanske rentene med lengre løpetid faller så mye, selv om også den amerikanske sentralbanken (Fed) setter styringsrenta opp i et forrykende tempo. Hvorfor gjør de det?

Venter resesjon

Den viktigste grunnen er at man venter at den høye inflasjonen, og Feds rentehevinger, vil sende amerikansk økonomi inn i en resesjon. Det gjør at markedet priser inn at rentene skal ned igjen ganske mye, ganske raskt. Fed har gjort det tydelig at deres hovedprioritering er å få ned inflasjonen.

Selv om inflasjonen fortsatt er veldig høy, og ligger an til å fortsette å være det en stund fremover, er det få som venter at Fed skal fortsette å heve rentene når resesjonen er et faktum. At resesjonen kommer, er de fleste også ganske enige om.

Den viktige rentebanen

Det er derimot ikke bare resesjonsfrykten i seg selv som har sendt rentene ned. 10-årsrenta i USA begynte å falle kraftig 15. juni, samme dag som Fed konkluderte rentemøtet sitt, og litt overraskende hevet renta med 75 basispunkter (1 basispunkt er 1/100 av et prosentpoeng, jour.anm.). Det var ikke rentehevingen som var viktig, det var hva Fed signaliserte om rentebanen fremover.

I sine nye «dot-plots», som er der medlemmene i den pengepolitiske komitéen legger frem sine forventinger til styringsrenta, indikerte Fed at de skal kutte rentene igjen allerede i 2024. Markedet hadde allerede priset inn noe sånt, men at Fed sa det selv var nok viktig. Resultatet virker å være at uansett hvor mye Fed skal sette opp renta på kort sikt, så «vet» markedene nå at det kun vil være midlertidig.

Resesjonen kommer, Fed skal kutte, og derfor kan de heve så mye de bare vil, og inflasjonen kan være så høy som bare det, men rentene med litt lengre løpetid forblir upåvirket, og har falt likevel. Sånn har det i alle fall vært gjennom sommeren.  

Viktig forutsetning for børsoppgangen

Som nevnt i morgenrapporter tidligere denne uka har rentefallet vært en viktig forutsetning for børsoppgangen i sommer.

Markedsutviklingen om sommeren skal man kanskje alltid ta med en klype salt, fordi dårligere likviditet gjør at markedsbevegelsene ikke alltid kan forklares av fundamentale forhold.

Hvis (og det er unektelig et stort ‘hvis’) utviklingen i sommer er representativ, har det interessante implikasjoner for markedsutviklingen fremover. Dersom det er riktig at en lav og fallende 10-årsrente er vel så viktig for børsutviklingen i USA som frykten for en resesjon, så kan en fortsatt lav og fallende 10-årsrente bety at det ikke nødvendigvis skal gå så dårlig i aksjemarkedet, selv om nøkkeltallene fortsetter å svekke seg.

Hva syns Fed om at lange renter faller?

Spørsmålet da er om Fed synes det er greit at de lange rentene faller. At 85 prosent av amerikanere, og bedrifter flest i USA, har fastrentelån innebærer at for at Feds rentehevinger skal ha noe å si må nettopp de lange rentene stige. Rentefallet i sommer har nok derfor skapt litt hodebry for Fed. Men, viktig i denne sammenheng er at Feds balansereduksjon ikke har kommet ordentlig i gang enda.

Fed skal kvitte seg med statsobligasjoner

Fed skal kvitte seg med mye av beholdningen sin av statsobligasjoner, og venter nok at dette, via økt tilbud av statsobligasjoner på markedet, vil presse prisene på disse ned og rentene opp. Etter planen skulle Fed ha kvittet seg med statsobligasjoner for 60 mrd. USD i juni og juli, men beholdningen har bare falt med omtrent halvparten av dette.

Fremover skal de kvitte seg med betydelig mer, og Fed håper nok at det skal bidra til å få de lange rentene litt opp igjen. Dersom det ikke skjer, kan høsten i finansmarkedene bli ekstra interessant. I går var ikke utviklingen i finansmarkedene spesielt dramatisk, hovedindeksene i Europa og USA var lite endret (S&P500 -0,07 prosent og Stoxx600 +0,06 prosent), rentene steg litt og krona svekket seg noe mot euro. Børsene i Asia er blandet i dag, med solid oppgang i Japan og moderate fall i Kina. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.