I dag er det første gang siden 2013 Norges Bank gjør dette

Norges Bank meddelte i går at den vil kjøpe valuta for 2 milliarder kroner per dag i april, på vegne av staten. Det bidro til en umiddelbar svekkelse av kronen med en 6-7 øre mot euro, og EURNOK er i dag tidlig opp med 1,2 prosent siden i går morges. Vi anslo på forhånd at Norges Bank ville kjøpe valuta for 1,5 milliarder kroner per dag i april, mens konsensusanslaget var kun på 250 millioner kroner per dag. I dag vil dermed Norges Bank for første gang siden oktober 2013 kjøpe valuta på vegne av staten. Norges Bank solgte valuta for om lag 350 milliarder kroner i fjor og startet året med å selge valuta for om lag 250 millioner kroner per dag i januar. I februar og mars lot Norges Bank være å gjøre slike transaksjoner.
 
Valutakjøpene er ikke å anse som intervensjon i markedet. Disse transaksjonene henger sammen med statens inntekter i kroner fra petroleumsvirksomheten og kronebehovet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden 2013 har kroneinntektene stort sett vært for lave til å dekke budsjettunderskuddet, og noe av valutainntektene fra oljevirksomheten har blitt vekslet til kroner for å dekke det resterende. Omslaget fra å ha solgt valuta til nå å kjøpe valuta skyldes den markante økningen i olje- og gassprisene. De høye olje- og gassprisene medfører at oljeselskapenes skatte- og utbyttebetalinger i kroner til staten blir større enn det som trengs for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. De overskytende kroneinntektene for staten vil derfor bli vekslet til valuta i markedene og overført til oljefondet. Det er derfor ventet et høyt nivå på valutakjøpene ut året.
 
Norges Banks kjøp av valuta vil bidra til å styrke bankenes strukturelle likviditet. Norges Bank har tidligere lagt fram prognoser som viser at nivået på den strukturelle likviditeten vil være lavt. Utsikter til lav strukturell likviditet har vært en viktig grunn til at påslagene i pengemarkedet har holdt seg høy. Med utsikter til høye valutakjøp gjennom resten av året ligger det an til at den strukturelle likviditeten styrkes og at påslagene kan komme ned. 3M Nibor falt 6bp i går.
 
I går var det en tydelig nedgang både for europeiske og amerikanske aksjer. S&P 500 falt med 1,6 prosent. Indeksen har dermed falt med 4,9 prosent siden årsskiftet og levert det svakeste kvartalet på to år. 10-års amerikanske statsrenter har steget med om lag 8 basispunkter siden det amerikanske markedet åpnet i går, men mesteparten av den økningen fant sted i natt. Dollaren styrket seg mot euro, og EURUSD er ned 2,2 prosent siden årsskiftet. EURNOK har for øvrig falt med 3,0 prosent i samme tidsrom.
 
Fellesforbundet og Norsk Industri hadde frist til midnatt torsdag 31. mars med å komme til enighet på Industrioverenskomsten, det mye omtalte frontfagsoppgjøret. I skrivende stund pågår likevel meklingen fortsatt. Dersom partene ikke kommer til enighet, har Fellesforbundet varslet streik for 27.600 medlemmer. Utgangspunktet for arbeidstakersiden er krav om reallønnsvekst for alle, og en særskilt økning i lønningene for lavtlønte. Det legges også vekt på likelønn. For å innfri slike krav må lønnsveksten være godt over den antatte prisveksten på 3,3 prosent. I tillegg er det nok en frykt for at prisveksten kan bli høyere enn anslått. For arbeidsgiversiden er konkurranseevnen det som trekkes fram som viktig. De fleste bedriftene har fått en svekket inntjening i møte med høye strømpriser og andre energipriser, økte råvarepriser og problemer med å skaffe innsatsvarer. Økte kostnader kan kompenseres med økte utsalgspriser, men en slik overvelting kan komme med et etterslep. Dessuten ser det ut til at lønnsveksten i Europa ikke har steget så mye enda.  
 
I dag kommer det en rekke interessante tall. Det har allerede kommet PMI-indekser for Japan og Kina, der begge viste fall. Sistnevnte ble notert til 48,1, klart lavere enn ventet. Utover dagen kommer PMI-er for industrien i en rekke europeiske land, herunder Norge. I Norge legger NAV fram registret arbeidsledighet for mars. Her er det ventet en nedgang til 2,1 prosent. Konsensus blant analytikerne er at samlet inflasjon i eurosonen steg til 6,7 prosent å/å i mars. Kjerneinflasjonen, der prisene på energi og mat holdes utenom, ventes derimot å ha steget med «bare» 3,1 prosent i mars. De høye inflasjonsratene vil øke presset på ECB. På ettermiddagen kommer den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten. Her er det ventet at sysselsettingen økte betydelig også i mars og at ledigheten trakk enda litt lavere. Til slutt kommer den amerikanske ISM-indeksen, der konsensus venter en liten oppgang.