I Europa er utsiktene til lave renter fortsatt gode

I Europa er utsiktene til lave renter fortsatt gode og oppgang i teknologisektoren har vært en bidragsyter til den positive utviklingen på børsene i året som gikk, hvor Stoxx600 var opp over 22 prosent. Også i Norge og Sverige har det vært gode år på børsene, med henholdsvis 23,4 og 29,1 prosent stigning gjennom året på OSEBX og OMXS30.
 
I kontrast står utviklingen i Asia. Hang Seng i Hong Kong ble rammet av regulatoriske innstramminger og falt med over 14 prosent. Fall ble det også i den kinesiske indeksen CSI300, som falt mer enn 5 prosent i 2021. I Japan har det riktignok vært positiv utvikling, men oppgangen i Topix-indeksen på litt over 10 prosent fremstår som ganske moderat i sammenligning med utviklingen lenger vest.

Det har vært relativt rolige dager i markedene gjennom jul- og nyttårsfeiringen, med noe oppgang i aksjemarkedene mot slutten av året. S&P500 falt 0,26 prosent på årets siste handledag, men steg nesten 27 prosent gjennom året som helhet. Underliggende har indeksen vært drevet opp av aksjer i energi- og eiendomssektoren. Teknologisektoren, representert av store enkeltaksjer, har også bidratt til oppgangen. 2021 ble dessuten et år hvor høye energipriser og utsikter til strammere pengepolitikk etter hvert ble dominerende tema. Den amerikanske 10-åringen steg fra rett over 0,9 til 1,74 prosent på årets første tre måneder, men har siden kommet ned. I morgentimene ligger den på 1,51 prosent. 

Krona har som vanlig vært periodevis volatil, men styrket seg gjennom året som helhet. Etter en sterk start på året, med styrking frem til mai, gikk EURNOK fra 9,92 til over 10,60 i juli. Fra sensommeren og utover høsten var energipriser og utsikter til høyere renter her hjemme trolig bidragsytere til at krona igjen styrket seg og kom ned i 9,67, før vi har hatt en litt mer turbulent periode med omikronvarianten og nye smittevernstiltak mot slutten av året. EURNOK har ligget og vaket rundt 10 blank de siste dagene og er i skrivende stund på 10,02.   
 
Markert sterkere har også dollaren blitt i løpet av 2021. EURUSD har gått fra 1,23 til 1,13 og beveget seg nedover mer eller mindre kontinuerlig siden slutten av mai. Også her var trolig utsikter til høyere renter noe av bakgrunnen for en sterkere dollar. Fra midten av november og frem til nyttår har imidlertid utviklingen vært ganske flat, og det handles på 1,134 i morgentimene i dag.
 
Det har vært publisert noen nøkkeltall gjennom romjul- og nyttårssvingen, men få av stor betydning. Fra USA har det blant annet kommet sterke boligmarkedstall for november, mens det for eurosonen kom statistikk som viste at pengemengdeveksten fortsetter å avta. Norges Bank har også annonsert sin beslutning om å kjøpe kroner for 250 millioner daglig i januar.
 
SSB publiserte varehandelsindeksen for november i romjulen. Denne viste at detaljomsetningen økte med 0,9 prosent i november. I utgangspunktet er dette en ganske sterk lesing, men noen momenter gjør at vi skal være litt forsiktige i tolkningen. Handelsmønsteret er i endring, noe som kan gjøre at julehandelen kom litt tidligere enn normalt. I tillegg preger også Black Week tallene på en måte som muligens ikke er fullstendig tatt høyde for i sesongjusteringen. Som en bi-setning kan også nevnes at lesingen for november er «gammelt nytt», all den tid det har kommet nye restriksjoner som påvirker forbruket kraftig. I den siste lesingen vi har fått fra DNB sine transaksjonsdata (uke 49), så vi tydelige tegn på at de nye restriksjonene slår inn i forbruket i form av mindre reising og lavere forbruk på restaurant, selv om utslagene nå er mindre enn tidligere i pandemien.
 
Den første uken av 2022 inneholder noen interessante hendelser: Tirsdag avholdes det OPEC-møte, hvor det trolig vil komme beslutninger om produksjon. I tillegg publiseres ISM-indeksen. Onsdag kommer det referat fra Fed-møtet som ble avholdt før jul, samt norske boligpriser for desember. Fredag kommer det arbeidsmarkedstall fra USA.