Er KI-teknologien overhypet eller underhypet?

Kunstig intelligens har gått fra nisje til global investeringsmotor på rekordtid. Kapitalen strømmer inn i infrastruktur, chipdesign og programvare. Samtidig reises spørsmål: Er inntektsbanene sterke nok til å bære investeringene? Hvem fanger verdiskapingen? Og hvilke flaskehalser kan stoppe farten?

I en ny episode av podkasten Utbytte går Marius Wennersten, forvalter i aksjefondet DNB Teknologi, gjennom hvordan fondet posisjonerer seg i et landskap med høye forventninger og stor usikkerhet.

– Det er ikke en uniform boble i teknologisektoren. Alt er ikke dyrt. Men enkelte selskaper prises på veldig høye forventninger, sier Wennersten.

Investeringene som driver KI-markedet

De siste månedene har vi sett svært store forpliktelser til KI-infrastruktur hos aktører som OpenAI, Nvidia, AMD og Broadcom.

– Dersom avtalene realiseres, kan investeringene i infrastruktur alene overstige 1.000 milliarder dollar, sier Wennersten.

Fondet eksponerer seg bredt i økosystemet og ikke kun mot de mest omtalte navnene. Samsung løftes fram som en undervurdert leverandør av minne til Nvidia-systemer, og posisjoner i SanDisk og Western Digital adresserer lagringsbehovet som følger av KI-generert innhold.

– Det viktigste for oss er gapet mellom det markedet har priset inn og det vi forventer. Markedets forventninger til KI-medvind varierer betydelig mellom selskapene i økosystemet, sier forvalteren.

Sirkelfinansiering og bobletendenser

Bak de imponerende tallene advarer Wennersten om sirkelfinansiering, altså selskaper som investerer i hverandre og bruker midlene til å kjøpe hverandres produkter.

– Eksempelvis skal Nvidia investere 100 milliarder dollar i OpenAI, og så er det tenkt at OpenAI skal bruke de pengene på å kjøpe Nvidia-chipper, sier Wennersten.

Denne typen finansiering kan skape kunstig vekst i topplinjen, uten at det nødvendigvis reflekterer reell etterspørsel. Wennersten trekker paralleller til dotcom-boblen, der lignende mekanismer bidro til overprising og manglende lønnsomhet.

– Det hadde vært mer betryggende å se akselererende topplinjevekst hos sluttaktørene som OpenAI, sier Wennersten.

Flaskehalser som kan bremse utviklingen

Tempoet begrenses ikke bare av kapital. Energi, fysisk kapasitet og data er reelle bremseklosser.

– Skal man skape over 200 gigawatt i datasenterkapasitet på under ti år, mangler vi både strøm, bygg og chip-fabrikker sier Wennersten.

Datakvalitet og datatilgang begrenser også adopsjonstakten i bedrifter.

– Kunstig intelligens er bare så god som de underliggende dataene. Hvis en kundeservice-chatbot ikke har tilgang på informasjonen kundene etterspør, så blir det vanskelig å få gode svar fra den, eksemplifiserer Wennersten.

Artikkelen er laget med støtte fra kunstig intelligens. 
Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.