Ikke opp til Norges Bank

Ikke opp til Norges Bank. Fredag publiserer Norges Bank størrelsen på de daglige kronesalgene. I kjølvannet av kronesvekkelsen i det siste, har flere tatt til orde for at disse burde reduseres. Da skal vi imidlertid huske på at Norges Bank gjør disse vekslingene som utførende agent på vegne av staten, og at det over året er forskjellen mellom skatteinntekter fra petroleumssektoren og bruken av oljepenger over statsbudsjettet som bestemmer størrelsen på disse kronesalgene. At situasjonen kan fremstå som snodig, skyldes altså at vi står i den noe uvanlige situasjonen med høye inntekter fra sokkelen og en stadig svakere krone.

Lavere petroleumspriser bør imidlertid innebære lavere kronesalg fremover. Vurderingen Norges Bank imidlertid gjør, er hvilke kronesalg som skal til for at nettopp forskjellen mellom kroneinntekter fra sokkelen og kronebehov i statsbudsjettet balanserer. Og med stadig lavere gasspriser, tror vi det er rom for at Norges Bank justerer ned de daglige kronesalgene. Og selv om staten vil få høyere utbytter fra enkelte av sine eierposter, tror vi pengebruken over budsjettet (til strømstøtte, Ukraina-støtte etc.) mer enn oppveier for dette. Selv om det reviderte Nasjonalbudsjettet ikke publiseres før i mai, tror vi det er mulighet for at Norges Bank justerer ned kronesalgene til 1,2 milliarder per dag allerede fra april, selv om timingen på en slik justering er noe usikker.

Det ble en helt annen start på uken, sammenlignet med hvordan forrige uke sluttet. Usikkerheten virket å ha avtatt, og særlig bankaksjene fikk et løft allerede fra åpning. Mindre uro sammen med en svak auksjon av amerikansk statsgjeld bidro imidlertid til at rentene steg igjen, særlig USD-rentene. 2-års amerikansk swaprente steg over 20 basispunkter, til vanlig en stor bevegelse, men siden bank-uroen begynte, har de fleste dager sett rentebevegelser av den størrelsen. Dermed er det for øyeblikket igjen priset inn overvektssannsynlighet for ytterligere en renteheving fra Fed i mai (13 basispunkter). I Europa var det også renteoppgang, dog ikke like stor, til tross for nyheter om at ECBs Schnabel, en av haukene i ECBs rentekomité, ønsket å signalisere ytterligere rentehevinger på forrige ukes rentemøte. 2-års EUR swaprente steg 6 basispunkter, det samme som tilsvarende NOK-rente.  Renteoppgangen bidro til å bremse oppgangen i aksjemarkedene, men europeiske aksjemarkeder endte dagen opp 0,8-1,2 prosent, mens det i USA var litt mer blandet.

Den tyske Ifo-indeksen peker mot videre bedring i tysk økonomi. I likhet med PMI-indeksene som kom forrige uke, virker ikke uroen å ha satt nevneverdige spor i tillitsindeksen. Vurderingene av både nåsituasjonen og utsiktene løftet seg, og samle-indeksen steg for femte måned på rad. Til forskjell fra PMI-indeksene fra forrige uke, der nivået i industrien fortsatt er svake og indikerer lavere aktivitet fremover, var bedringen i utsiktene for industrien i Ifo-indeksen betydelig og peker mot uendret aktivitetsnivå.

Ukens viktigste nøkkeltall kommer litt senere i uken. Men noen ting er verd å holde et øye med. Veksten har holdt seg bedre oppe enn ventet i mange land, godt hjulpet av husholdningenes sparebuffere har holdt liv i forbruket. Allerede i februar pekte forbrukertilliten i USA mot en oppbremsing i forbruket fremover, med fall i vurderingene av fremtidsutsiktene for både aktivitet, tilgangen på jobber og inntekter. Tallene til Consumer Board sin forbrukertillit blir hentet inn gjennom måneden, og vil dermed kunne være noe påvirket av bank-uroen. Konsensus ventet ytterligere fall i indeksen, hvilket vil forsterke signalet om svakere forbruksutvikling fremover. Samtidig skal vi ha i bakhodet, at under dagens markedssituasjon, vil nok negative overraskelser kunne skape større utslag enn positive, noe vi så et eksempel på med fredagens sterke PMI-tall fra eurosonen.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.