Industrien mister litt av farten

Globale PMI-er fortsetter å indikere vekst innen industrisektoren. I bl.a. Eurosonen, Sverige, Norge og Storbritannia sank industri-PMI-ene i januar, men nivået er fortsatt over 50. Det vil si at et flertall av bedriftene fortsatt venter vekst i perioden fremover. 

Det er riktignok noen indikasjoner på at nivået for den norske industri-PMI-en kan være litt for optimistiske. Det er nemlig store fall i delindeksene for produksjon, sysselsetting og varelager. Disse tre delindeksene ligger nå under 50, som indikerer avtakende aktivitet. Det er faktisk bare én delindeks som ligger over 50 (leveringstider, mer om det nedenfor).

Leveringstider

Delindeksen for leveringstider burde kanskje gjøre oss noe mindre optimistiske for industrisektoren globalt. Normalt indikerer lange leveringstider at etterspørselen er så høy at produsentene har problemer med å dekke etterspørselen, og delindeksen bidrar dermed positivt til den overordnede PMI-verdien. Dagens krise har både endret og forsinket forsyningskjedene. Det trenger derfor ikke være den høye etterspørselen som bidrar til høyere PMI-verdier, men covid-19 og andre reguleringer. Dette er verdt å merke seg når leveringstidene trekker PMI-baserte utsikter for industrisektoren opp. 

Vi skal allikevel ikke være for negative, PMI-nivåene i vinter har gjennomgående vært mye sterkere enn de kraftige bortfallende på våren. Det er derfor åpenbart at industribedriftene er mindre rammet av strengere smitteverntiltak i denne runden. 

Snudde i går

Etter en svak børsuke i forrige uke, snudde utviklingen på denne ukens første dag. Selv om forhandlingene om en ny hjelpepakke i USA ikke kom i havn i går, gir det at det forhandles håp om ytterligere stimulans. Dessuten faller fortsatt smitteratene i USA. Samtidig har AstraZeneca gått med på å gi EU 9 millioner flere vaksinedoser innen mars.

Første indikasjon i dag

En litt tynnere kalender i dag enn hva tilfellet var i går. Nav har heldigvis tatt opp igjen publiseringen av de ukentlige ledighetstallene, og i dag vil vi få en første indikasjon på om de siste innstrammingene på Østlandet og grensestengingen har gitt umiddelbare konsekvenser for arbeidsmarkedet. Trolig vil det være permitteringene i tjenestesektoren som øker til å begynne med.

BNP-tall for eurosonen

Svakere start på året i eurosonen enn ECB legger til grunn, tross mindre svak avslutning på 2020. Senere får vi BNP-tall for eurosonen for fjerde kvartal. Enkelte land har allerede publisert disse tallene, og det virker som om eurosonen har klart seg bedre enn fryktet og ventet mot slutten av fjoråret. Til tross for at mange av aktivitetsrestriksjonene har blitt opprettholdt lenger enn ventet, la ECB på rentemøtet i slutten av januar til grunn at utviklingen var i tråd med anslagene gitt i desember, da prognosene tilsa oppgang i BNP allerede i første kvartal i år. Det virker alt for optimistisk nå. Mye avhenger dermed av vaksineutrullingen. Her ligger imidlertid allerede landene i eurosonen langt bak både Storbritannia og USA, for ikke å snakke om Israel. 

Bekymringsfullt

Mer bekymringsfullt er likevel leveranseproblemene fremover. Bloomberg beregnet i forrige uke at land som Frankrike, Tyskland og Spania ikke vil nå 70 prosent vaksinasjonsgrad (med en dose) før i 2024 med nåværende tempo. Slike beregninger er selvsagt kritisk avhengig av forutsetningene, men Bloomberg kommer til sammenligning fram til at Storbritannia når dette nivået i mai og USA i august. I år. Dermed øker risikoen for at ECB må opprettholde dagens pengepolitikk lenger enn vi legger til grunn med lengden på utsettelsen av vaksineleveransene.

Strenge restriksjoner

Trolig ingen nye tiltak fra Bank of England på torsdag. Den muterte varianten av viruset har medført strenge restriksjoner i Storbritannia og rammet britisk økonomi hardt. Likevel, smittetallene er viser bedring, vaksineringen er godt under vei og leveransene sikret av egen produksjon. Dessuten, nedturen nå blir trolig mildere enn sentralbanken tidligere har lagt til grunn og nå er dessuten Brexit endelig tilbakelagt. Mest oppmerksomhet vil trolig sentralbankens vurdering av muligheten for negative renter bli, siden banken har bedt om og fått innspill fra næringslivet på hvordan det vil virke. Vi tror sentralbanken holder pengepolitikken uendret nå, og ikke åpner for negative renter før utviklingen eventuelt snur i gal retning på nytt. Se gjerne mer i Knuts forhåndsomtale.