Morgenrapport:

Industrioppgjøret i havn

Resultatet trekker isolert sett litt i retning av en marginalt høyere rentebane.

ENIGHET: Riksmekler Mats Ruland sammen med fungerende leder Knut E. Sunde i Norsk Industri Knut Sunde og forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 08. apr. 2024
Artikkelen er flere år gammel

Lønnsoppgjøret i industrien kom i havn i går kveld, mange timer på overtid. Rammen for de samlede tilleggene for de såkalte frontfagene endte på 5,2 prosent. Det var litt høyere enn vi ventet og tre tideler over Norges Banks anslag på årets lønnsvekst som er 4,9 prosent. Resultatet trekker dermed isolert sett litt i retning av en marginalt høyere rentebane. En såpass høy ramme gjør det svært sannsynlig at resultatet blir godkjent i uravstemningen 7. mai, og reduserer faren for konflikt i etterfølgende oppgjør. Siden rammen er klart høyere enn TBU sitt inflasjonsanslag på 4,1 prosent, ligger det an til en betydelig oppgang i kjøpekraften i år. 

Amerikansk arbeidsmarked holder seg sterkt. Også i mars overrasket sysselsettingen positivt, med en oppgang på drøyt 300 tusen jobber. Snittveksten i første kvartal er dermed det sterkeste på et år. Høy jobbvekst motsvares i stor grad av økt arbeidsstyrke, slik at ledigheten holder seg stabil. Fed har ikke noe imot et sterkt arbeidsmarked så lenge inflasjonen kommer ned. Og, lønnsveksten ser ut til å være på en avtakende trend. I mars kom lønnsveksten ned i 4,1 prosent, som langt på vei er tilstrekkelig for å få inflasjonen videre ned mot 2%-målet, gitt den gode utviklingen i produktiviteten. Men, det er åpenbart ingen hast med å få renten ned.    

Markedet nedjusterer forventede kutt fra Fed. I det siste har markedet gradvis redusert troen på kutt i juni og etter arbeidstallene falt sannsynligheten ytterligere, til rundt 50 prosent. Det prises nå inn rundt 2,5 kutt innen utgangen av året. 10-års renten på amerikanske statsobligasjoner trakk opp rundt 5bp. etter at tallene ble publisert, men steg videre utover dagen og endte opp 11bp. Likevel steg de amerikanske aksjemarkedene og S&P endte dagen opp 1,1 prosent. I Europa falt Stoxx600 med 0,8 prosent, noe som kan sammenheng med svake økonomiske nøkkeltall. 

Eurosonens detaljhandel fortsetter å utvikle seg svakt. I februar falt omsetningen med 0,5 prosent, dvs. omtrent som ventet. Nedgangen kom etter at omsetningen var uendret i januar. Flere av de store landene hadde fall i omsetningen, Tyskland med hele 1,9 prosent, og Frankrike med 0,3 prosent. I Spania steg omsetningen med 0,5 prosent. Den svake utviklingen støtter forventningene som vi deler med rentemarkedet om at ECB vil kutte rentene i juni.    

Tyske industriordre stupte i februar. Nedgangen ble hele 10,6 prosent fra januar til februar, enda litt verre enn anslått på forhånd. Og, fallet måneden før var også særdeles sterk, på -6,2 prosent. Det er neppe noen tvil om at den tyske industrien sliter, og utfordringene vil trolig stå i kø fremover, med økende konkurranse fra Kina og en mulig handelskrig fra USA, hvis Trump vinner presidentvalget. I dag kommer tallene for industriproduksjonen. Det ventes en oppgang på 0,5 prosent fra januar til februar, men ordretallene kan tyde på nedsiderisiko.

Denne uken vil preges av inflasjonstall og ECBs rentebeslutning. Onsdag morgen slippes norsk KPI. Vi venter klar nedgang i inflasjonstakten, se Kyrres omtale her. På samme ettermiddag kommer de amerikanske KPI-tallene, som etterfølges av produsentprisene (PPI) på torsdagen. Kinesisk inflasjon kommer natt til torsdag, mens Svensk inflasjon slippes fredag morgen. Det ventes ingen rentejustering fra ECB denne gangen, men det kan muligens komme enda klarere signaler om at renten vil bli satt ned i juni. Les gjerne mer i Ingvilds forhåndsomtale.