Lesetid
6 min lesetid
Publisert
10. aug. 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 10. august:
Inflasjon i søkelyset
Det kan hende juninoteringen på 9,1 prosent å/å blir stående som toppen i den dramatiske bølgen i kjølvannet av pandemien.
Det er forventningen i forkant av ettermiddagens inflasjonstall fra USA. Nærmere bestemt tror konsensus at konsumprisveksten (KPI) falt med fire tideler til 8,7 prosent å/å i juli, som følge av fallende bensinpriser. Bidraget fra kraftig økende priser på råvarer og innsatsvarer, inkludert energi, har vært en viktig driver bak inflasjonsoppgangen både i USA og andre steder i verden det siste drøye året. Gjennom sommeren har mange av disse prisene falt en god del, noe som tyder på at inflasjonen kan komme ned fra skyhøye nivåer.
Om toppen også er passert for underliggende inflasjon er mer omdiskutert. Årsveksten i KPI utenom mat og energi har riktignok vært på synkende kurs fra toppen på 6,5 prosent i mars, men er ventet å ha steget igjen i juli. Konsensus anslår en oppgang på to tideler til 6,1 prosent å/å. Den kan komme til å stige videre herfra. Gårsdagens statistikk viste at produktiviteten i amerikansk økonomi falt med hele 2,5 prosent år/år i andre kvartal. Det er den største nedgangen som er registrert i statistikken, som går helt tilbake til 1947(!). Kombinasjonen av høy lønnsvekst og fallende produktivitet gir stadig høyere vekst i arbeidskraftkostnadene per produserte enhet. Det gir bedriftene i tjenestesektoren, der disse kostnadene veier tungt, et vedvarende behov for å øke utsalgsprisene sine, om de skal beskytte marginene sine.
Småbedriftsbarometeret NFIB, som ble publisert i går, støtter opp under inntrykket av at det verste inflasjonstrykket er i ferd med å avta i USA. Indeksen som måler andel bedrifter med planer om å øke utsalgsprisene har vært på rekordhøye nivåer tidligere i år. Etter et betydelig fall fra juni til juli er den igjen lavere enn på slutten av 1970-tallet. Nivået på indeksen er likevel fortsatt høyt i forhold til normalen, på linje med det vi så rett før finanskrisen, i juli 2008.
Samtidig støtter NFIB også opp under inntrykket av at et særdeles stramt arbeidsmarked fører til et vedvarende press oppover på lønningene. Andel bedrifter som har problemer med å fylle ledige stillinger holder seg nær rekordhøye nivåer. Og fortsatt har en uvanlig høy andel planer om å øke kompensasjonen til ansatte.
I markedene har børsene vært småsure det siste døgnet, mens lange renter har hentet seg noe inn igjen og krona er lite endret. Europeiske Stoxx 600 falt med 0,7 prosent tirsdag, mens Oslo Børs igjen gikk mot strømmen med en oppgang på 0,9 prosent etter en sur mandag. I USA falt S&P 500 med 0,4 prosent, mens teknologibørsen Nasdaq var ned 1,2 prosent. Asiatiske børser faller også i dag, Hong Kongs Hang Seng er ned 2,1 prosent mens Japans Topix er ned 0,3 prosent.
Renta på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») noteres nå til 2,78 prosent, tre basispunkter høyere enn i går morges. Den har totalt klatret med litt over 20 basispunkter siden forrige bunnpunkt i starten av august, men er fortsatt nesten 70 basispunkter lavere enn den var i midten av juni. Tiåringene i Europa steg med mellom 2 og 4 basispunkter i går, og den norske og tyske noteres til henholdsvis 0,92 og 2,77 prosent. I valutamarkedet har EURNOK og USDNOK trukket henholdsvis litt opp og ned, og noteres til 9,94 og 9,73. Prisen på et fat nordsjøolje trakk videre nedover i går, til 96 dollar fatet.
Før inflasjonstallene fra USA blir publisert klokka 14.30 i dag, får vi straks tilsvarende norske tall (klokka 8). Som omtalt i gårsdagens morgenrapport tror både vi og konsensus at kjerneinflasjonen (KPI-JAE) har økte videre til 3,8 prosent å/å i juli, seks tideler over Norges Banks anslag. Får vi rett, øker det sannsynligheten for at den norske sentralbanken slår til med nok en heving på 50 basispunkter neste uke. Det er også verdt å holde et øye med Chicago Feds Evans og Minneapolis Feds Kashkari, som begge skal på podiet i dag.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Med fasiten for juli fortsatt utestående steg usikkerheten om hvorvidt takten i prisveksten har passert toppen inn igjen i det amerikanske aksjemarkedet i går og bidro sammen med selskapsdrevne bekymringer for estimatutviklingen til å holde indeksene tilbake. Dow var ved stengetid ned 0.2 %, mens S&P500 og Nasdag endte ned henholdsvis 0.4 % og 1.2 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 75-94% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen fortsatte opp med 2.3 % til 21.8 punkter. Futureskontrakten på S&P500 peker i morgentimene mot en helt flat åpning når det amerikanske markedet åpner i ettermiddag. Avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger samtidig på 2.79 %, ned 2 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Inflasjonsutviklingen for juli kommer til å påvirke markedene i dag og fra Kina har vi allerede fått tall som viser at konsum- og produsentprisindeksen var opp med henholdsvis 2.7 % og 4.2 % gjennom forrige måned. Dette var en noe lavere vekst enn ventet, men med en usikker tolkning ikke tilstrekkelig til å veie opp i positiv retning for det vedvarende ubehaget rundt forholdet til Taiwan og USA samt fallet i teknologisektoren. De viktigste kinesiske indeksene er i øyeblikket ned inntil 2.4 %. I Japan lå PPI-veksten for juli på 8.6 % og bekreftelsen av en fortsatt relativ høy veksttakt bidrar til å sende Nikkei-indeksen ned med 0.8 %. I Europa får vi både norske, danske og tyske KPI-tall i god tid før åpning i dag, mens vi fra USA får de tilsvarende oppdateringene kl. 14.30 norsk tid. To representanter for rentekomiteen i den amerikanske sentralbanken vil i tillegg senere i kveld, og da med den oppdaterte KPI-informasjonen tilgjengelig, ha anledning til å redegjøre offentlig for sine syn på pengepolitikken og inflasjonsutsiktene fremover. Mye oppmerksomhet kan vi i dag også vente at det blir på Tesla og Twitter. Elon Musk melder at han skal ha solgt aksjer for USD 6.9 mrd. i førstnevnte og kommuniserer at dette er for å ha mer finansiell fleksibilitet dersom han skulle bli pålagt å kjøpe sistnevnte.
Amerikanske lagertall lagt fram forrige uke viste en økning i råoljebeholdningene på 4.5 mill. fat og bidro da til å sende WTI-prisen ned med rundt 3 %. Den private målingen lagt fram i går indikerte en ytterligere økning på 2.2 mill. fat og har sammen med en mulig gjenåpning av en russisk eksportrørledning til Europa og signalene om fremdrift i atomforhandlingene med Iran sendt WTI-prisen ned 2.4 % det siste halve døgnet. WTI ligger i morgentimene i dag på USD 90.19 pr. fat, mens Brent samtidig har kommet ned på USD 96.07 pr. fat. Før åpning i dag er dermed Brent-prisen USD 2.23 pr. fat lavere enn nivået ved stengetid i det norske markedet i går. De endelige amerikanske lagertallene for forrige uke publiseres kl. 16.30 i ettermiddag norsk tid.
Kahoot legger fram Q2-tall i morgen tidlig og et viktig spørsmål her blir etter vårt syn hva selskapet kommuniserer vedrørende omsetningsutsiktene for hele året. Guidet topplinje for året ligger i dag betydelig over konsensusestimatene i markedet og spesielt å innfri på den av selskapet implisitte forventede omsetningen for Q4 vil slik vi ser det kunne bli en utfordring. Med fortsatt 4.5 måneder igjen av året og flere nye produktlanseringer i løpet av Q3 kan imidlertid ledelsen foreløpig velge å opprettholde den tidligere guidingen, for så heller å avvente utviklingen et stykke inn i Q4. Ytterligere uavklart er imidlertid også i hvor stor grad investorene faktisk allerede har tatt høyde for en eventuell nedjustering. Når det gjelder det tilbakelagte Q2-kvartalet venter vi at selskapet utfakturerte USD 35.9 mill., at justert EBITDA på USD 4.9 mill. ga en margin på 14 % og at ARR ved utgangen av kvartalet lå på USD 144 mill. Med disse estimatene ligger vi henholdsvis 1 % lavere enn konsensus på topplinjen og 1%-poeng under konsensus på justert EBITDA-margin. Kahoot var i går ned 1.2 % og endte på NOK 21.81 pr. aksje. Vi har en holdanbefaling med et kursmål på NOK 20 pr. aksje.