Inflasjon til bekymring

Den canadiske sentralbanken var overraskende haukaktig, da sentralbanken avsluttet verdipapirkjøpene sine tidligere enn ventet og signaliserte at de kunne fremskynde første renteheving. Yielden på 2-årige canadiske statsobligasjoner steg med over 24 bps. Det virker som en erkjennelse av at de inflatoriske kreftene nok var sterkere og mer vedvarende enn den canadiske sentralbanken først så for seg. Markedet priser nå inn fire rentehevinger til neste år. Også i Australia steg rentene, etter at inflasjonsstatistikken overrasket på oppsiden igjen. I Storbritannia, så har de lange rentene falt en del. Prisoppgangen i Gilts skyldes imidlertid at myndighetene trolig vil skalere tilbake tilbudet, sammenlignet forrige anslag – og markedets forventninger – da budsjettet ble lagt fram i går. Samtidig har rentekurvene i USA flatet ut ytterligere gjennom gårsdagen, med oppgang i de korte rentene mens tiåringen falt til 1,55 %.  
 
Bank of Japan derimot ser seg nødt til å fortsette med sin ekspansive pengepolitikk. Faktisk var det én i komiteen som stemte for å redusere styringsrentene enda et hakk, i tillegg til å fortsette verdipapirkjøpene for å holde hele rentekurven lav. I Japan, er bekymringen heller at etterspørselen, og da særlig konsumet, ikke vil ta seg opp raskt nok, samtidig som flaskehalsene i verdikjedene demper Japans eksportrettede næring. Anslagene både for økonomisk vekst og inflasjonen ble trimmet nedover for året. Riktignok har en større andel japanere nå blitt vaksinert enn både Europa og USA, men bekymringene omkring smitte og forsiktighet ser ut til å ha lagt et lokk på konsumet, og særlig tjenestekonsumet, samtidig som bedringen i arbeidsmarkedet er treg. Med en laber etterspørsel fra konsumentene, og svake vekstimpulser, så har den japanske inflasjonen holdt seg langt under målet, og BOJ forventer at det fortsetter også de neste årene.
 
ECB vil trolig avvente i dag på dette mellommøtet. Møtereferatet fra forrige rentemøte, viste at usikkerheten omkring inflasjonen ble omtalt også i den europeiske sentralbanken, med risikoen mer tiltet på oppsiden. Siden den gang har inflasjonen i eurosonen tikket oppover, med kjerneinflasjonen nå opp mot 1,9 % å/å. Selv om også gjenåpningseffekter har slått inn i eurosonen, så er likevel nivået på inflasjonen lavere enn den vi ser f.eks. i USA, og arbeidsmarkedet ikke ser ut til å lide av de samme stramhetene som vi observerer i USA. Les gjerne Kjersti sin forhåndsomtale her.
 
Kvartalsrapporteringen fortsetter, og aksjemarkedene trekker nedover etter nye rekordnoteringer tidligere i uken. På sett og vis er det kanskje overraskende at hovedindeksene tar endringene i markedsprisingen av inflasjonsutsiktene og rentene med tilsynelatende ro. Muligens skyldes det at resultatsesongen kanskje hittil har bydd på flere hyggelige overraskelser enn skuffelser? Asiatiske børsene trekker mer tydelig nedover, med uro omkring eiendomssektoren. En potensiell ny runde med konflikt mellom USA og Kina kan ha bidratt noe til dette, da China Telecom ble fratatt sin operatørlisens i USA i går.
 
Flere selskap trekker fram prisøkninger og flaskehalser i kvartalsrapportene, og jeg synes det er av særlig interesse at prisøkninger allerede har bidratt til å løfte inntjeningen mer enn ventet, samtidig som det varsles ytterligere prisøkninger sammen med forsinkelser i leveranser. I bunn og grunn, så er det den sterke etterspørselen som gjør det mulig for bedriftene å øke prisene. Eksemplene er mange, bl.a. industrigigantene 3M og Procter & Gamble, og til og med McDonalds har kunnet jekke opp prisene med 6 prosent for å kompensere for høyere lønn- og råvarekostnader. Kinesiske elbuss, -bil og batteriprodusent BYD, skal også ha varslet en prisøkning på minst 20 prosent for enkelte varer fra og med 1 november, ettersom litiumprisene har steget kraftig.
 
Få nøkkeltall i går, noe bedre enn ventet for amerikanske ordre på varige goder. Ordrene tyder på fortsatt god etterspørsel etter varige goder, tross flaskehalser og forsinkelser. Samtidig trakk oljeprisen seg tilbake, med Brent nå tilbake under 83 dollar fatet, da råoljelagrene i USA økte mer enn forventet. Merk samtidig at indikatorene på investeringsaktiviteten blant skiferoljeprodusentene, som antallet aktive rigger og boremannskap, fremdeles ikke har fulgt oljeprisens takt oppover. Om litt vil den norske detaljhandelen for september bli rapportert, før vi får en rekke med svensk statistikk. Amerikanske BNP og nasjonalregnskapstall for tredje kvartal blir også rapportert. Tysk totalinflasjon for oktober ventes å tikke oppover.